LERKENDAL: Årsbeste?
Tja, enkelte antydet det. Om det betyr at denne prestasjonen rangeres som sterkere enn 5-0-seieren mot Viking, eller om målfesten for et par uker siden har forsvunnet fra hukommelsen, er ikke lett å vite.
Prestasjonen mot Molde var god. Rosenborg hadde fortjent tre poeng, slik Bodø/Glimt hadde gjort mot RBK i Bodø.
– Jeg er tom for ord. Det var helt dødt og stille i garderoben
Slikt jevner seg ofte ut i løpet av en lang sesong, selv om tre tapte poeng mot Molde kan bli avgjørende når medaljene skal deles ut til høsten.
Så er heller ikke det viktigste hvorvidt denne sesongen ender med gull, sølv eller bronse.
Det viktigste er at Rosenborg hever seg, at vi ser utvikling og at klubben får på plass et byggverk som er sterkt nok til å danne grunnlag for en ny storhetsperiode på Lerkendal.
Derfor er det mer interessant å sammenligne Molde-kampen 2. pinsedag med tilsvarende oppgjør tidlig i sesongen de foregående årene.
Hvor sto Rosenborg Ballklub da?
Det føles som en evighet siden Rosenborg slo Molde 4-0 tidlig i april i 2018, i den siste av jubelsesongene i RBKs siste gullperiode. Den gangen var det over 16 000 på Lerkendal. Nicklas Bendtner var tomålsscorer.
Slik belønnes RBK-kapteinen etter Molde-nedturen
Noen måneder etter denne kampen fikk Kåre Ingebrigtsen sparken.
De to neste årene ble Rosenborgs vårmøter med erkerivalen fra Romsdal et sorgens kapittel.
28. april 2019 var Eirik Horneland fersk Rosenborg-trener. Laget hans ble rundspilt på Aker Stadion og tapte 3-0. Rosenborg hadde kun tatt to poeng på fem kamper og var elleve bak Molde. Det var den dårligste seriestarten Rosenborg noen gang hadde hatt i den øverste divisjonen.
Kun få måneder etter at han var blitt ansatt, ble det spekulert i om Eirik Horneland var riktig mann for å lede RBK-skuta.
Prosjektet var skjørt, fryktelig skjørt.
I 2019 fantes det tross alt unnskyldninger. Horneland var fersk, og det hadde vært mye turbulens i klubben. I fjor så det faktisk enda verre ut.
Rotet det til på slutten: – Det er så surt. Jeg har ikke ord
RBK-treneren hadde da brukt halvannet år på å sette sammen sin stall, på å få spillerne i optimal fysisk form og på å øve samhandling. Det var naturlig å tro på stor forbedring.
Men med Åge Hareide på tribunen i Molde i fjor var det ingen fremgang å spore. Rosenborg tapte 1-0. I neste serierunde kom Bodø/Glimt til Lerkendal. Etter den kampen kollapset Hornelands RBK-prosjekt.
Klubben var i krise etter nok en svært skuffende serieåpning.
Sett i lys av disse to kampene, som var beskrivende for de to triste sesongene, er Rosenborg i ferd med å gå inn i en ny tid.
Det kan i hvert fall virke slik.
For det var ikke et Rosenborg-lag som ble ydmyket som tapte på Lerkendal mandag kveld.
Tvert imot, egentlig.
Toget går nå. Barnebarnet til «Ivers» vil være med
- Vi er jo knallgode i dag. Men når vi snur kampen og scorer 2-1, legger vi oss bakpå og blir passive. Det var dumt, sa en skuffet Erlend Dahl Reitan etterpå.
Det skjedde på en dag der Kristoffer Zachariassen ble satt på kanten, der Per Ciljan Skjelbred og Edvard Tagseth ble kastet inn på midtbanen og der Besim Serbecic erstattet en nyoperert Holmar Örn Eyjolfsson i midtforsvaret.
Tross store endringer, uten kaptein Markus Henriksen, dominerte Rosenborg tidvis kampen og var kun marginer unna seier og fortsatt tabelltopp.
Det er stor forskjell fra vårsesongene i 2019 og 2020.
Den krevende seriestarten er unnagjort. Til nå har det først og fremst handlet om å raske med seg poeng, og å unngå å tape. Det er i de neste kampene, mot lag som Sandefjord, Stabæk, Strømsgodset, Sarpsborg 08 og Lillestrøm, vi får svar på hvordan 2021-årgangen til Rosenborg vil se ut.
Det var helt riktig av RBK å sparke Kåre
Et RBK-lag i flytsonen kan ta like mange poeng som Brann til nå har gått glipp av på disse fem kampene.
Slik sesongåpningen har vært, med de styrkene Rosenborg har vist, er ikke det et utenkelig scenario.
Til nå har RBK vist, som det er blitt gjentatt en rekke ganger, at Åge Hareide er i ferd med å få på plass et fundament, som tross enkelte humper har en klar retning.
En slik grunnmur har vi sett lite av helt siden Kåre Ingebrigtsens dager i Trondheim.