Etter en fryktelig åpning på sesongen vender Brann-trener Kåre Ingebrigtsen tilbake til Lerkendal i jakten på livsviktige poeng. Til nå står laget med null, ett scoret mål og ti innslupne.

Kontrastene er store. Både til november i fjor, da Ingebrigtsen triumferende kunne gå av Lerkendal-matta med 3-2-seier, men enda mer til da han som Rosenborg-trener tok trønderne tilbake til toppen av norsk fotball og ut i Europa.

Det er snart tre år siden han fikk sparken. Tre år hvor Ingebrigtsen har vært gjennom mye og RBK enda mer. Det ble ingen lykkelig skilsmisse.

Ingebrigtsen har vært trener med blandet suksess for tre klubber i tre ulike land. RBK har i løpet av denne perioden hatt fire hovedtrenere, sportslig tilbakegang, opplevd mye utenomsportslig bråk og publikumssvikt.

Tung start: Til nå har det gått trått for Kåre Ingebrigtsen og Brann. Torsdag kveld venter Rosenborg på Lerkendal. Foto: SVEIN OVE EKORNESVÅG/NTB

Rosenborg klarte ikke å utnytte den store oppturen Ingebrigtsen ga dem og står svakere enn da Ingebrigtsen var sjef. Mange kan derfor med rette stille spørsmål om det var riktig å kvitte seg med ham i juli 2018.

Ingebrigtsen vil bli stående som en av de tre hovedtrenerne etter Nils Arne Eggen-epoken som virkelig oppnådde suksess. De to andre er Åge Hareide og Erik Hamrén.

Med Ingebrigtsen, sportslig leder Stig Inge Bjørnebye, styreleder Ivar Koteng og daglig leder Tove Moe Dyrhaug så klubben ut til å ha funnet et firkløver som sammen kunne lede RBK tilbake mot europatoppen, slik Eggen, Nils Skutle, Rune Bratseth og Knut Skoglund gjorde et par tiår tidligere.

De første årene stemte alt under Ingebrigtsen. Det gjenkjennbare angrepsspillet begeistret trønderne, unge lokale talenter ble RBK-stjerner og deretter solgt med god fortjeneste til utlandet. Publikum strømmet tilbake til Lerkendal.

Optimismen var enorm, og det hele toppet seg med triumfen over Ajax sensommeren 2017.

Ett år senere var Kåre Ingebrigtsen ufrivillig ferdig som Rosenborg-trener.

Glade dager: Kåre Ingebrigtsen som RBK-trener etter at Ajax ble slått på Lerkendal i 2017. Foto: KIM NYGÅRD

En av de viktigste oppgavene til et RBK-styre er å sørge for at klubben til enhver tid har den best mulige hovedtreneren. Å vite både når det er riktig å bytte og hvem som skal hentes inn, ser ut til å være en kunst.

Før Ingebrigtsen-sparkingen hadde flere piler pekt nedover en god stund. Det var små tegn som i sum tydet på at utviklingen på Lerkendal gikk gæren vei: Utvikling av spillestilen, usikkerhet rundt treningskvaliteten, humør og entusiasme.

Sammenlignet med mye av det vi har opplevd de siste årene, kan dette virke som bagateller. Men den gangen, sommeren 2018, var det ikke det. Da hadde RBK over tid vært landets klart beste og kravene til videre utvikling blitt deretter.

Endte i retten: Sparkingen av Kåre Ingebrigtsen førte til en langvarig konflikt. Her er styreleder Ivar Koteng (til venstre) og Ingebrigtsen under rettssaken i 2019. Den endte med forlik. Foto: RUNE PETTER NESS

Det var ikke rom for en pust i bakken, stagnasjon eller tilbakegang, slik det heller ikke skal være i en klubb med RBKs ambisjoner. Eggen garanterte med sin tilstedeværelse i sin tid for at ingen fikk mulighet til verken å slappe av eller hvile på laurbær.

Jeg tror fortsatt at Ingebrigtsen fikk lede Rosenborg så langt han var i stand til, og at det derfor var riktig å kvitte seg med ham sommeren 2018.

Slik situasjonen var, burde en ny hovedtrener, med en filosofi på linje med forgjengeren og det klubben ønsker å stå for, ha vært i stand til å gi RBK det neste løftet.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli. Foto: GLEN MUSK

Det store problemet til Rosenborg var at styret aldri fant denne treneren. I ettertid er det vanskelig å forstå at RBK-styret ikke hadde en bedre plan for å finne den riktige erstatteren.

Nettopp dette vil sannsynligvis bli stående som den største tabben i Ivar Kotengs snart ti år lange periode som styreleder i Rosenborg. Klubben strever fortsatt med ettervirkningene.

Det beste for å rette opp skaden er å forhindre at det samme skjer på ny. Derfor forventer jeg at klubben allerede nå har en god plan for hvordan RBK skal løse det neste trenerbyttet, uansett når og hvordan det skjer.

Hvordan skal RBK-ledelsen finne den neste RBK-treneren, som er i stand til å videreføre Åge Hareides prosjekt?

Hvis det da er den retningen Hareide fører som er Rosenborgs filosofi.

Alle retningsendringene de siste to tiårene gir faktisk grunn til å stille spørsmålet.