For seks år siden var høydehusforbudet til behandling på Idrettstinget for tredje gang. Forbudet ble vedtatt i 2003.
I vedtaket fra 2015 (ekstern lenke) heter det blant annet at «bruk av høydehus og kunstig tilførsel av oksygen og andre gasser er uforenlig med idrettens verdier (…)».
Nå går Idrettsstyret inn for at forbudet skal oppheves på Idrettstinget i slutten av mai. Adresseavisen har skrevet flere artikler om temaet som kan gi Johannes Høsflot Klæbo og andre norske utøvere muligheten til benytte seg av simulert høyde:
Olympisk mester Vebjørn Rodal har argumentert for fortsatt forbud, mens suksesstrener Gjert Ingebrigtsen argumenterer for det motsatte.
«Velger du å slåss for høydehus, da leter du etter snarveier»
Slår knallhardt tilbake: Gjert Ingebrigtsen mener Vebjørn Rodal er bitter
Trønderne som jobbet aktivt for å få innført forbudet i 2003 har ikke endret mening i dag, men Birgit Skarstein, som sitter i skistyret, mener tida for et forbud er over.
Reagerer på forslag. - Helt absurd
Her svarer 1.visepresident i Idrettsstyret, Vibecke Sørensen, på sju spørsmål fra Adresseavisen om høydehus via epost:
1. I vedtaket er høydehus ansett som uforenlig med idrettens verdier. Hvilke argumenter taler for at det ikke lenger er slik?
– Idrettsstyret har kommet frem til en motsatt konklusjon. Våre overordnede veivalg handler om å være leken, ambisiøs, ærlig og inkluderende. Et fortsatt forbud utfordrer disse veivalgene. Anvendelse av simulert høyde er lov i alle andre land, og det vil derfor være ekskluderende dersom Norge fortsatt som eneste land ikke skal kunne anvende et virkemiddel på lik linje med alle andre nasjoner.
2. En passiv manipulasjon som gjør at du ønsker å være i bedre form når du våkner om morgenen enn da du la deg, sier Vebjørn Rodal om høydehus. En gråsone, sier han videre. Hva syns du om det?
– Man skal ha respekt for andres perspektiver. For idrettsstyret handler dette om et lovlig virkemiddel og teknologi, og da mener vi at bruk av simulert høyde ikke kan oppfattes å være en gråsone.
3. Norge presterer topp internasjonalt i kondisjonsidretter. Hvorfor aktualiseres debatten nå?
– Debatten er konkret aktualisert gjennom Friidrettsforbundets tingforslag. De peker på en rekke årsaker til at de ønsker en opphevelse av forbudet mot bruk av simulert høyde. Fra Idrettsstyrets hold er særlig hensynet til likt regelverk for våre utøvere, hensynet til sosial bærekraft og hensynet til hva utøverne selv mener i saken tillagt betydelig og avgjørende vekt.
4. Hva er den dokumenterte effekten av kunstig manipulert høyde?
– Forskningen er ikke entydig på dette spørsmålet. Flere påpeker imidlertid at bruk av simulert høyde, i kombinasjon med ordinære høydesamlinger, kan ha en marginal effekt. For toppidrettsutøvere som lever av marginer er det derfor forståelig at enkelte ønsker å ta teknologien i bruk, nettopp fordi det er lovlig i alle andre land.
5. Hvilken risiko kan bruk utgjøre for utøveren?
– Med denne som andre treningsmetoder må utøverne selv vurdere effekten og gevinsten av den.
6. Rodal frykter at Norge kan miste sin posisjon i internasjonalt dopingarbeid ved å si ja til høydehus. Samtidig tillater ikke IOC og FIS høydehus i forbindelse med sine arrangement. Hva signaliserer Norge med å si ja?
– Her deler jeg ikke Rodals bekymring. Bruk av simulert høyde er ikke ulovlig internasjonalt og står ikke på WADAs forbudsliste. Norge vil i likhet med andre land innrette seg etter IOC og FIS sitt forbud om bruk av simulert høyde i tilknytning til deres arrangementer.
7. Toppidretten blir fremmedgjort for bredden, det skapes en kløft, sier flere. Hva tenker du om det?
– Jeg har forståelse for påstanden, men samtidig opplever jeg vi har en svært god treningskultur og at organisasjonen har nødvendig kunnskap og kompetanse til å håndtere en opphevelse av dette forbudet. I andre land hvor teknologien er tatt i bruk har jeg i heller ikke sett at dette er en relevant problemstilling.
Sørensen understreker at Idrettsstyret ser behov for klare retningslinjer for bruk av simulert høyde før en eventuell opphevelse av forbudet kan iverksettes.
– Disse retningslinjene skal sikre trygg og forsvarlig bruk, hensiktsmessig omgang og avklare ansvarsforholdene knyttet til bruken, opplyser Vibecke Sørensen.
Idrettstinget avholdes digitalt 28.-29. mai.