Vebjørn Rodal skapte store overskrifter da han mente Bjørn Dæhlie jukset ved å bruke høydehus i treningen sin på 90-tallet. Nå melder den olympiske mesteren seg på i høydehusdebatten, en debatt som er aktualisert ved at Norges Friidrettsforbund vil fjerne forbudet på Idrettstinget i slutten av mai.

– Den gangen ble jeg spurt om jeg mener at bruk av kunstig manipulert høyde er juks. Jeg svarte ja, sier Rodal til Adresseavisen om medieoppslagene i 1997 som satte han og Bjørn Dæhlie opp mot hverandre.

I dag er de to gode jaktkompiser og venner, forteller Rodal.

24 år senere har han ikke endret mening i høydehussaken, selv om mange har prøvd å overbevise ham, blant dem suksesstrener Gjert Ingebrigtsen.

– Vi avsluttet den telefonsamtalen med å være akkurat like uenige som da vi begynte, sier Rodal.

Mener effekten er marginal

Det norske forbudet ble innført i 2003 med knapt flertall. Siden ble det forsøkt opphevet i både 2008 og 2015. Begge ganger sa idrettspolitikerne nei. Også Italia har et forbud mot bruk av høydesimulerende metoder.

Nå støtter Skiskytterforbundet, Skøyteforbundet og Skiforbundet forslaget om å fjerne forbudet i Norge. Det gjør også Idrettsstyret.

– Jeg sliter med å forstå det brennende engasjementet for å oppheve forbudet når effekten – i beste fall – er helt marginal. Forskningen er ganske entydig: Hvis du skal ha en effekt på blodverdiene, må du oppholde deg i høydekammer med en varighet på mellom 15-20 timer i døgnet på simulert høyde på over 2000 meter over havet i en periode på tre til fire uker. Det er ganske krevende å gjennomføre i praksis. Velger du å slåss for høydehus, da leter du etter snarveier, mener Rodal.

Han utdyper:

– Jeg registrer at flere av utøverne og trenerne som nå står på barrikadene for å få opphevet høydeforbudet ikke er i nærheten av å gjøre den jobben som kreves på trening for å ta dem til internasjonalt nivå sine øvelser.

– Passiv manipulasjon

Rodal ønsker denne debatten velkommen, men ser ikke at de som vil fjerne forbudet har kommet med noen nye argumenter.

– Men retorikken er bevisst endret. Jeg legger merke til at de som går i front kaller høydehus for simulert høydetrening og ikke kunstig manipulert innåndingsluft, slik det egentlig er, hvis du spør meg, sier han.

Rodal tror dette handler om å ufarliggjøre høydehus som han minner om er definert av norsk idrett som en etisk gråsone.

– Det er forbudt å injisere et stoff i blodet for å trigge en hormonell respons som skal øke antall røde blodlegemer. Det er også forbudt å ta en tablett oralt for å trigge den samme hormonresponsen. I Norge er det også forbudt å inhalere en manipulert gass som skal gi den samme effekten. Altså at man tar en gass – lufta vi puster – så manipulerer du den kunstig. Det er dette som gjør at vi – og jeg – har vært tydelig på at det er en etisk gråsone. Det er litt for likt de to andre måtene å trigge den samme hormonelle responsen på, mener Rodal og fortsetter:

– Poenget er at du søker opp en passiv manipulasjon som gjør at du ønsker å være i bedre form når du våkner om morgenen enn da du gikk og la deg kvelden før. Derfor har det vært etisk problematisk, fram til nå.

Hvis høydehus blir tillatt, reiser det seg mange spørsmål, mener Vebjørn Rodal. – Hvem skal få lov til å bruke det og hvem skal ikke få lov. Og hvordan skal dette kunne håndheves, spør Norges olympiske mester på 800 meter. Foto: Mariann Dybdahl

Etterlyser klima-regnestykke

Rettferdige konkurransevilkår og mindre reising trekkes fram som viktige argumenter fra de som vil ha forbudet fjernet. Rodal rister på hodet.

– Så lenge Nordsjøen er full av olje, så blir det aldri likhet. Vi er så privilegerte vi som kommer fra Norge, at vi aldri vil oppnå full rettferdighet. Når klimakortet trekkes fram og det pekes på mindre reising, så vil bruk av høydehus alltid måtte kombineres med trening i naturlig høyde. Vis meg det regnestykket som tar med energiforbruket knyttet til produksjon og drift av høydehus, målt opp mot noe mindre reising. Kommer vi vesentlig bedre ut da, så kan jeg kanskje kjøpe dette ene argumentet.

Argumentet om at høydehus gjør det lettere å være med familien avfeier han slik:

– Jeg vet ikke om det er et privilegium å være toppidrettsutøver uansett den sosiale situasjonen du setter deg selv i. Du har tatt noen valg når du har fått barn og familie også. Skal du da ha hjelp av gråsoneteknikk for likevel å kunne prestere?

– Vi tillater bruk av klimahus?

– Et klimarom er et rom der temperatur og luftfuktighet er manipulert. Altså der høy temperatur og høy luftfuktighet skal gi en bedre effekt hvis du trener i de omgivelsene. Det er den store forskjellen: Et klimarom gir ingen passiv prestasjonsfremmende effekt som du søker å oppnå i et høydehus. Sover du i et klimahus er du i så dårlig forfatning når du våkner fordi du har ligget høy temperatur og høy luftfuktighet. Det blir du ikke i bedre form av. Du må aktivt trene hvis du skal ha en effekt. Jeg liker ikke den sammenligninga, sier Rodal.

Handler om troverdighet

Han frykter et norsk ja til høydehus kan ødelegge Norges troverdighet internasjonalt. Han er selv styremedlem i Antidoping Norge.

– Jeg syns det er et godt poeng at vi har våget å ta et tydelig standpunkt. Det har gitt oss en posisjon til å være med å påvirke internasjonalt. Det har vært ekstremt krevende for brødrene Ingebrigtsen å vinne et globalt løp på 1500 meter og oppover hvis vi ikke hadde vært med å bidra til å sette fokus på sunt antidopingarbeid i Kenya for eksempel, selv om vi ikke er i mål med dette arbeidet ennå, sier Rodal.

Ved å ha tydelig standpunkt mener han Norge har vært med å sette agendaen for det internasjonale antidopingarbeidet.

– Vi dilter ikke etter de andre her, sier han.

Vebjørn Rodal ble olympisk mester på 800 meter i Atlanta i 1996. Han mener bruk av høydehus er i en etisk gråsone og at effekten er marginal. Foto: Bent Ramberg / Adresseavisen

I 2012 innførte IOC forbud mot bruk av kunstig høydehus i forbindelse med sine arrangement. I 2016 bestemt FIS at bruk i forbindelse med konkurranser kan medføre disking.

– Deres argumentasjon ligner veldig på den NIF til har forsvart sitt forbud mot høydehus med. Vi ønsker ikke å være bekjent at et virkemiddel som ligger i en gråsone og er bekymret for signaleffekten det gir. I tillegg tror jeg, og dette er min personlige vurdering, at IOC sin hensikt med dette forbudet handler om at høydehus ikke skal bli brukt som forklaring hver gang det dukker opp en blodprøve fra en dopingtest med unormalt høye hemoglobinverdier. Altså en frykt for at høydehus blir brukt for å maskere annen, forbudt blodmanipulering, sier han.

– Historisk gode i kondisjonsidretter

Ved å videreføre et forbud mener han Idretts-Norge har mulighet til å markere en tydelig holdning mot virkemidler i gråsonen og sørge for at toppidretten er basert på den optimale miksen av trening, restitusjon og kosthold.

– Vi har en periode med strenge covidrestriksjoner bak oss, høydehusforbud og lite naturlig høyde på grunn av reiserestriksjoner. Samtidig har vi vært historisk gode i kondisjonsidrettene, sier Rodal og trekker fram blant andre Johannes Høsflot Klæbo, Jakob Ingebrigtsen og Karoline Bjerkeli Grøvdal.

– Ingrid Kristiansen og Grete Waitz trente heller ikke mye i høyde, sier han.

I stedet for å snakke om høydehus, hadde Rodal heller ønsket seg en debatt om rekruttering til idretten og trenerkompetanse. At høydehus er tema, frykter han gjør idretten mindre folkelig.

– Det gir en signaleffekt som man ikke ønsker, at toppidretten er maskinell og høyteknologisk. Det kan gjøre at foreldre, trenere og støtteapparat kan kvie seg for å gå inn i den verdenen. Se hvor godt vi har klart oss uten høydehus. Hva skjer hvis vi gir et signal som gjør at unge utøvere leter etter snarveier i stedet for å gjøre jobben som skal til for å bli best? Da er kompetanse en mye viktigere ressurs å satse på, mener han.

Hvis forbudet mot høydehus oppheves, skal det utredes hvordan bruken skal skje i praksis.