Suksesstreneren mener OL-mesteren er bitter og kommer med surt oppgulp i intervjuet som Adresseavisen publiserte fredag. Der argumenterer Vebjørn Rodal for at forbudet mot høydehus ikke må oppheves, slik Friidrettsforbundet har foreslått.
– Han har ingen argumenter. Jeg savner saklige argumenter. Hans egentlige motiv er en voldsom bitterhet for at han følte OL-medaljen hans ble nedvurdert sammenlignet med VM-gullene til Bjørn Dæhlie i ski-VM i 1997, sier Gjert Ingebrigtsen.
Vebjørn Rodal kommenter Ingebrigtsens påstand om at han er bitter slik:
– Jeg registrerer at Gjert mener at jeg er bitter for noe knyttet til langrenn i 1997. Det framstår for meg som fullstendig uforståelig. Langrenn er, i tillegg til friidrett, en av de idrettene jeg setter aller mest pris på og har stor respekt for.
«Velger du å slåss for høydehus, da leter du etter snarveier»
Blir fortvilet
Rodal tar utgangpunkt i at høydehus er definert av norsk idrett som en etisk gråsone. Det er ikke Gjert Ingebrigtsen enig i.
– Jeg blir så fortvilet når man kommer med moralisme og snakker om verdier. Dette er ikke noe verdidebatt. Det er bare tull. Å si at idrettsbevegelsen vil dø, det er festtaletull. Ordlyden er konstruert opp og viser mangel på kunnskap. Simulert høyde er definitivt ikke noe snarvei. Det er komplisert teknologi og en tidkrevende prosess, mener Ingebrigtsen.
Han mener Norge ikke kan definere en egen gråsone.
– Vi må forholde oss til dopingreglene håndheves av Wada. Forbudet mot høydehus er ikke en internasjonal regel. Og det er et forbud som ikke har konsekvenser hvis det brytes. Det er helt absurd, sier han.
At IOC har forbud mot bruk av simulert høyde under sine arrangement, mener han er praktisk betinget og ikke knyttet til etikk.
– Man må respektere at de idrettene som faktisk har dette som element i sin trening vet best hva som gagner deres idrett. Jeg syns det er litt respektløst å sette seg til doms over internasjonale regler som gjelder i resten av verden. Som styremedlem i Antidoping Norge har Vebjørn Rodal et særs ansvar for at Norge jobber innenfor det internasjonale systemet når det kommer til regler og idrett, sier han.
Forskjell på topp og bredde
Gjert Ingebrigtsen tror folk skjønner at høydehus er et hjelpemiddel for toppidretten og ikke en snarvei til bedre resultater.
– Folk skjønner forskjell på rett og galt, og det vil alltid være forskjell på topp og bredde. Dette er et hjelpemiddel for de som er helt oppe i verdenstoppen. Det er ikke en snarvei. Det er kun veldig godt trente mennesker som vil ha nytte av dette. Trening vil fortsatt stå for 99,9 prosent av resultatet. Det er ikke et hjelpemiddel for hvermannsen. Akkurat som at det nytter ikke for meg å kjøpe verdens raskeste sko. Jeg blir fortsatt ikke raskere, sier han.
For han er det viktigste argumentet for å fjerne høydehusforbudet på Idrettstinget i slutten av mai at det blir like regler for andre.
– Sånn må det være. Det handler om fair play. Det har ingen betydning om høydehus virker. Og hvorfor skal vi forby noe som ikke virker? Det blir bare tull. Hvis man bruker det rett, er det for noen få utøvere. Marginene er så vanvittig små, sier han.
– Ikke noe «løp og kjøp»
For han kan det være aktuelt å bruke høydehus i treningen hvis familiesituasjonen til utøveren tilsier det.
– Dette er ikke noe «løp og kjøp». Det er helt marginalt hva man kan hente ut av effekt, og så skal man bruke det nøyaktig, sier han.
Det er to år siden han så at behovet kunne oppstå for egen del.
– Jeg så at mine barn ble eldre og fikk egne barn. Hadde vi hatt mulighet til simulert høydeopphold, så kunne man kuttet ut akklimatiseringsperioden ved fysiske høydeopphold. Det går ikke an å si til utøvere som vil nå toppen, at du må trøste deg med at du har en høyere moralsk verdi. Du må legge til rette for muligheten for at de kan lykkes, sier han.
Avviser oljeargument
Han kjøper ikke argumentene om at Norge som en oljenasjon har bedre betingelser enn andre nasjoner.
– Det er ingen velstand i Idretts-Norge. Verdens beste fasiliteter gjør ingen toppidrett. Man sier at idrettsnorge er oljesmurt. Det er en virkelighet som ingen toppidrettsutøver i Norge kjenner seg igjen i. Toppidrettsutøvere i Norge lever under fattigdomsgrensa, sier han.
Fram mot Idrettstinget venter han fortsatt på et argument som kan få han til å skifte mening.
– Hvis noen kan presentere et saklig argument, noe annet enn snakk om moral, verdier og skremselspropaganda, så skal jeg lytte. Veldig nøye, sier Gjert Ingebrigtsen.