Denne gjengen var sterkt delaktig i at Idretts-Norge vedtok forbud mot høydehus i 2003. Dagens forslag om å tillate det engasjerer sterkt, og nylig møttes de på Royal Garden for å diskutere mulige konsekvenser.
De forstår ingenting av Idrettsstyrets helomvending der de støtter friidrettsforbundets forslag om å oppheve forbudet på Idrettstinget i slutten av mai.
Flere særforbund, blant dem Norges Skiforbund, sier også ja. Birgit Skarstein sitter i skistyret og var én av dem som stemte for. Les hennes argumenter nederst i saken.
Ellen Beate Hansen Sandseter var nestleder i Sør-Trøndelag idrettskrets i 2003. Kjell Dahle var leder.
– Da det ble klart at Idrettstinget stemte for et høydehusforbud, kjente jeg på lettelse over at vi hadde tatt et godt etisk valg, sier hun og får et bekreftende blikk fra Dahle.
– Kunstig manipulasjon
Bjørn Magnussen, i dag professor emeritus ved NTNU, var mannen bak ordlyden til lovforslaget som Sør-Trøndelag idrettskrets fremmet på Idrettstinget for 18 år siden. Med fire stemmers overvekt vedtok man dette:
«Det er forbudt å benytte såkalte høydehus eller såkalte innretninger for manipulering av innåndingsluftens sammensetning eller trykk i trenings- eller konkurransemessige sammenheng.»
– Med høydehus manipulerer vi blodstransporten i systemet vårt på en kunstig måte, mener Bjørn Magnussen.
Han mener det er irrelevant om høydehus har en effekt. For Magnussen handler dette om idrettens grunnverdier.
– Vi må våge å ha ei holdning som går litt på tvers av om barnet ditt blir veldig god i idrett eller ikke, sier han.
Rodal om høydehus: «Velger du å slåss for høydehus, da leter du etter snarveier»
Mener det er ulogisk
Jan Erik Granamo satt i langrennskomiteen i Norges Skiforbund på 1990-tallet og var sterkt i tvil om effekten av høydehus, i tillegg til at han var spektisk på om bruk kunne utgjøre en helsefare. Da debatten startet på 2000-tallet, tok han et standpunkt for forbud.
– Jeg mener det er uforsvarlig å fjerne et forbud, sier Granamo til Adresseavisen.
– Hvorfor det?
– Mest sannsynlig vil resten av verden bevege seg i den retningen, og da er det litt ulogisk at Norge skal flytte på seg nå, sier han.
På hotellet i Trondheim forteller Granamo og de andre at de etterlyser en utredning av konsekvensene ved å oppheve høydehusforbudet.
– Før forbudet i 2003 var det en diskusjon som pågikk flere år i forveien. Sånn var det også da forslaget om å oppheve forbudet kom i 2008 og 2015 også. Nå er det ikke foretatt en konsekvensutredning en gang, sier Jan Erik Granamo.
– Skaper ei kløft
– Jeg syns fortsatt dette er en etisk debatt som er viktig å ta. Jeg er veldig forundret over at vi skal begynne å slippe opp i en tid hvor vi diskuterer fluor under skiene i langrenn. I stadig flere idretter har vi diskusjoner om at toppen blir fremmedgjort for bredden. Vi skaper ei kløft mellom toppen og bredden, mener Ellen Beate Hansen Sandseter.
Kari Hovin Kjølle var leder i Sør-Trøndelag Skikrets og talsperson for forslaget om å jobbe for høydehusforbud på Norges skiforbunds ting i 2001. Hennes engasjement startet noen år tidligere med at hun leste om Bjørn Dæhlie som gikk ut av familieboligen og bort til ei campingvogn for å sove i høydehuset sitt.
– I Norge har vi så tydelige etiske grunnverdier i idretten som er en frivillig organisasjon. Vi snakker om folkehelse og i stor grad breddeidrett. På en måte kan vi si at idretten er litt todelt. Toppidretten omtales som sport og underholdning og business med enerne våre, mens idretten er hele bredden basert på en sunn sjel i et sunt legeme, sier hun.
Hun legger til:
– Vi er veldig styrt av teknisk-økonomisk tenkning på alle nivå i samfunnet, og i idretten. Det virker som Idrettsstyret tenderer mer mot idrett som sport, som underholdning og business. Som i næringslivet er det er en del av gamet å ta kjappe beslutninger. Her har de ikke reflektert over sponsorene, der flere og flere er opptatt av verdier og verdigrunnlag og ikke vil være med på hva som helst. At dette forslaget kommer i koronatida, det i seg selv er jo absurd. Man burde heller snakke om ren luft og nok luft og at det er viktig for mennesket, sier hun.
Ikke fair play
Frode Estil var sterkt imot høydehus som aktiv. Som lærer på Meråker videregående skole opplever han at dagens skiløpere har samme holdning.
– Jeg sa tidlig at høydehus var uaktuelt for meg. Som utøver ønsket jeg at de på grasrota skulle identifisere seg med meg som toppidrettsutøver. Jeg spiste havregryn, løp i myra, gikk på rulleski og gjorde normale ting. Jeg tror fortsatt det er et viktig signal å sende ut, sier han.
– Men forstår dere ikke Gjert Ingebrigtsen som argumenterer for at hans løpere må ha tilgang til samme verktøy som konkurrentene?
– Det er lett å forstå Gjert. Men når Gjert snakker om fair play, så fins ikke det i toppidretten. Den er så urettferdig som det kan få blitt, sier Jan Erik Granamo.
– Dette er en for viktig beslutning til at man kan ha det travelt, mener Ellen Beate Hansen Sandseter.
Handler om solidaritet
Parautøver Birgit Skarstein sitter i skistyret og mener hensynet til fellesskapet er et av flere argument for å oppheve høydehusforbudet.
Legger seg flat etter «skandale»-kommentar
– Vi skal være forsiktige med å forby noe. Selv om det ikke er viktig for én, så kan det være viktig for noen. Dette handler om solidaritet med andre som ikke har de samme behovene, sier hun.
Hun viser også til kostnadene som er knyttet til reise og at begrenset reisevirksomhet kan hindre spredning av koronaviruset.
– Vanlig høydetrening er fullt lovlig, men det krever at man har økonomi til å reise. Det er ikke pengene som skal avgjøre om du blir god eller ikke. Flere utøvere jobber deltid for å få endene til å møtes. Også dette handler om soldaritet, mener Skarstein.
Samtidig er hun klar på at forbudet ikke skal berøre barne- og ungdomsidretten.
– Jeg har tillit til at Idrettsstyret blir enig om bruken før et vedtak om opphevelse blir gjort. Allerede har vi jo klimarom i Norge. Det handler om hvordan vi håndhever det på en forsvarlig måte, sier hun.
Vil ha de samme reglene
Vegar Kulset mener idrettsutøverne bør ha de samme reglene og at man ved å tillate høydehus kan begrense reising. Han er en av sjefene i Uno X, som er Johannes Høsflot Klæbos hovedsamarbeidspartner.
Kulset mener også at helserisikoen ved konkurranser og samlinger i høyden kan reduseres når forberedelser kan gjøres unna hjemme.
– Med det jeg har hørt av argumenter og det jeg har av kunnskap i dag, ville jeg stemt for å oppheve forbudet, sier Kulset, som også er engasjert i sykkelaget til Uno X.