Voksne i breddefotballen har ikke trent normalt siden 12. mars i fjor. Da det heller ikke ble lov med kontakttrening i trinn to av regjeringens gjenåpningsplan, nådde frustrasjonen nye høyder.

Nå er det fullt opprør i grasrota, og flere klubber er åpne om at de i tiden fremover kommer til å bryte regjeringens anbefalinger.

Aftenbladet har vært i kontakt med flere klubber, spillere og trenere i lokalfotballen de siste ukene, og hovedårsaken til den store frustrasjonen er at de ikke forstår begrunnelsene for hvorfor de ikke får trene med kontakt.

Flere mener anbefalingen om énmeteren i breddefotballen er uforståelig og ikke er tuftet på forholdsmessighet, da smittefaren utendørs er liten.

De mener også at breddeidrettens positive innvirkning på både psykisk og fysisk helse er undervurdert av de som fatter beslutninger. Klubbene frykter for spillernes helse, de er bekymret for frafall og nedlagte senioravdelinger.

Aftenbladet har i den anledning utfordret myndighetene på en rekke spørsmål knyttet til at breddefotballen fortsatt må vente på å trene normalt, i håp om å oppklare situasjonen.

Jakob Linhave avdelingsdirektør for miljø og helse i Helsedirektoratet. Foto: Helsedirektoratet

Her er Helsedirektoratets begrunnelse

Her er svarene fra Jakob Linhave, som er avdelingsdirektør for miljø og helse i Helsedirektoratet. Helsedirektoratet gir faglige råd til regjeringen, hvor de ser på samfunnet under ett.

– Hva tenker dere om at klubbene nå oppfordrer hverandre til å bryte anbefalingene om å trene med én meters avstand? Hvilke konsekvenser kan dette få?

– Jeg tenker at det først og fremst er en sak for de lokale myndighetene og kommunene å følge opp at man følger anbefalingene som er gitt. Så håper jeg at fotballen er sitt ansvar bevisst og at lederne innen fotballen går foran som gode eksempler den lille stunden som gjenstår av denne pandemien, sier Linhave.

– Breddefotballen for voksne har ikke kunnet trene med fullkontakt siden mars i fjor. Hvordan begrunner dere dette?

– Jeg tror vi må prøve å løfte blikket litt. Dette gjelder ikke bare breddefotballen, men all breddeaktivitet hvor man er avhengig av å ha nærkontakt. Det som har vært krevende, spesielt i år med muterte og mer smittsomme virusvarianter, er at det er enda viktigere enn før å holde avstand. Det å holde avstand er et av de viktigste smitteverntiltakene vi har.

– Hvor stor er smittefaren ved å spille fotball med fullkontakt utendørs?

– Vi vet at smittefaren ute er vesentlig mindre enn innendørs, men smitterisikoen er ikke borte. Derfor var det også naturlig å prioritere toppfotballen foran for eksempel ishockey og håndball.

– Tall fra Irland viser at 0,1 prosent av tilfellene kan knyttes til utendørs aktivitet. Har dere tall på hvor mange smittetilfeller i Norge som kan knyttes til utendørs aktivitet? Om smittefaren er så liten, hvordan kan det vurderes hensiktsmessig å holde breddefotballen stengt?

– Jeg kjenner ikke til eksakte tall her. En utfordring er også at det er en stor del av smitten vi ikke vet hvor kommer fra. Det har vært smitte innad i lag i toppfotballen også, både på kvinne- og herresiden, og dette er spillere som tar alle forholdsregler og lever under et veldig strengt regime. Da tenker jeg at breddefotballen, som ikke har de samme smitteverntiltakene, er mer utsatt.

Han legger til:

– Aldersgruppen 20-29 år er også den med mest smitte i Norge gjennom pandemien, det har også gjort det vanskeligere å åpne opp. Regjeringens hovedprioritering har vært barn og unge samt skole og utdanning. Vi skal heller ikke glemme at mange studiesteder og universiteter har holdt stengt store deler av pandemien, og det å få våre 300.000 studenter tilbake på skolen var en prioritet nå på trinn to.

SIF i aksjon mot Havørn i 2019. Dette var den siste sesongen som ble gjennomført i breddefotballen. Foto: Fredrik Fornes

– En NFF-rapport konkluderer med at åpning av breddefotballen er forsvarlig. Beregninger fra Aarhus Universitet i Danmark antyder en beskjeden risiko for å bli smittet under en fotballkamp. Statens Serum Institut konkluderte i februar med at faren ved å åpne for utendørs idrettsaktivitet var liten med hensyn til økt smitte i samfunnet. Er dette rapporter dere er kjente med, og hva tenker dere om disse funnene?

– Jeg kjenner til disse. Den jeg har lest mest er den norske, men den tar ikke for seg mer smittsomme muterte virus, som har kommet i etterkant av rapporten.

– Når disse rapportene sier at det er forsvarlig å åpne, hvorfor mener dere det er uforsvarlig?

– Jeg vet ikke om de sier at det er forsvarlig, de sier at det er mindre risiko med å være ute. Det er også vi klar over. For oss er det viktig med en kontrollert gjenåpning, og i første omgang har barn og unge vært viktigst, deretter næringsliv. Fotballen har selv prioritert toppfotballen, da den er viktig økonomisk. Det gjøres prioriteringer hele tiden her.

– I veldig mange land i Europa ruller breddefotballen som normalt, og for eksempel i vårt naboland Danmark har de gode erfaringer etter åpningen. Hvorfor kan disse landene åpne, mens Norge har stengt?

– Alle land har gjort forskjellige vurderinger og har ulike resultater. Danmark åpnet opp etter over fem måneder med total nedstenging. Generelt sett tenker jeg vi har kommet ganske godt unna i Norge, vi har ikke vært utsatt for like strenge tiltak og nedstengninger her som i for eksempel Danmark. Her har regjeringen vært veldig opptatt av at de her vil prioritere barn og unge, og få land har klart å holde dem like lenge på skolen som oss.

– Det er rundt 50.000 som driver med breddefotball i Norge. En NFF-rapport fra breddefotballen sier at 34 prosent av 18–24-åringer oppgir at de har gått opp i vekt det siste året, samtidig oppgir 70 prosent av unge mellom 18 og 29 år som har hatt mindre kontakt under pandemien at det har ført til lavere livskvalitet. Hva tenker dere om disse tallene? Er dere bekymret for at mange nå mister en viktig sosial og fysisk arena?

– Ja, dette er en bekymring vi deler, for dette har vært et veldig tøft år for mange. Samtidig må vi løfte blikket og tenke at det er mange næringer som sliter, folk mister jobbene. Dette har større samfunnsøkonomiske konsekvenser enn at breddefotballen ikke får trene med fullkontakt.

– Kan dere fortelle litt om hvordan dere veier helsegevinsten av å trene opp mot smittefaren i slike tilfeller som dette?

– Vår jobb er å stoppe smitten og holde den under kontroll, slik at sykehusene ikke blir overbelastet. Og det kommer beklageligvis med noen ekstremt tøffe konsekvenser for mange. Alle er nok utrolig lei av korona nå, men forhåpentligvis er det ikke lenge igjen.

– Det er full forvirring rundt når breddefotballen kan trene med kontakt igjen. Abid Raja har tidligere sagt 24. mai (trinn to), det står trinn tre i gjenåpningsplanen, mens Bent Høie uttalte at breddefotballen må vente til trinn fire. Hvem har rett - når kan breddefotballen forvente å trene med kontakt igjen?

– Vi har anbefalt åpning for trening med kontakt for voksne i breddefotballen på trinn tre av vår gjenåpningsplan, og det forslaget har ligget der siden april. Om ting går etter planen, er det tre uker til. Seriespill ligger inne på trinn fire, sier Linhave.

Til slutt kommer han med en oppfordring til breddefotballen:

– Det er viktig å formidle at det går an å trene uten nærkontakt, og samtidig få mye av den sosiale biten. Jeg skjønner at det er lite givende å spille fotball uten å kunne gå i duell, men det er faktisk en del ting du kan gjøre innen fysisk trening og tilrettelagt akivitet også innen fotball.

– Gjennom hele perioden har idretten opptrådt ansvarlig, lojalt og ikke minst løsningsorientert. Det velger jeg å tro også vil gjelde i framtiden, sier Raja til Aftenbladet. Foto: Lise Åserud

Raja: – Forstår at det kan renne litt over

Kultur- og likestillingsminister Abid Raja svarer slik på spørsmål om hva han synes om at flere breddefotballklubber nå vil bryte regjeringens anbefalinger:

– Jeg har stor forståelse for frustrasjonen som uttrykkes her. Og jeg skjønner godt at det kan renne litt over og at man får lyst til å gjøre opprør. Nå har vi levd med restriksjoner i over ett år og vi er lei og slitne og mest av alt lengter vi etter hverdagen og normalen vår, sier han og legger til:

– Men selv om vi på mange måter nå er på oppløpssiden, så er vi ikke i mål. Smittesituasjonen er fremdeles uavklart og enhver lemping av tiltak innebærer økt risiko. Lettelser på et punkt må derfor vurderes opp mot andre lettelser og justeringer, sier han.

Han forteller at det er helsefaglige råd som ligger bak avgjørelsen om at breddeidretten ennå ikke kan trene med kontakt.

– Regjeringens prioriteringer i gjenåpningsfasen er de samme de har vært gjennom hele pandemien: liv og helse først, så hensynet til sårbare grupper og arbeidsplasser. Jeg må gjenta at det er helsefaglige, og ikke idrettspolitiske, vurderinger som ligger til grunn for smittevernreglene som breddeidretten er rammet av, sier Raja til Aftenbladet.

Høie med klar beskjed

At flere klubber i breddefotballen nå bryter regjeringens anbefaling om én meters avstand på trening, fikk Bent Høie til å gi klar beskjed under onsdagens pressekonferanse om koronasituasjonen.

– Min forventning er at Norges Idrettsforbund rydder opp i det umiddelbart hvis de avdekker den type forhold, sa Høie.

Visepresident i Norges Fotballforbund, Ane Guro Skaare-Rekdal, uttalte derimot til Aftenbladet tirsdag at de ikke har et regelverk som kan sanksjonere brudd på myndighetenes anbefalinger.

– Jeg har forståelse for frustrasjonen breddeidretten opplever, men vi må huske at nå gjelder det å holde ut litt til, slik at vi unngår unødvendig smitte i samfunnet som igjen vil forsinke myndighetenes gjenåpningsplan, sier idrettspresident Kjøll til NTB. Foto: Berit Roald, NTB

– Norsk idrett har hele tiden fulgt myndighetenes pålegg og retningslinjer og utvist ansvarlighet, og den strategien skal vi fortsette med, sier idrettspresident Berit Kjøll til NTB.

Høie mener at det ikke kan åpnes for kontakttrening i breddeidretten for voksne ennå, da den omfatter mange mennesker som hyppig ville hatt kontakt.

– Hvis vi i denne fasen hadde gitt unntak for et av de viktigste virkemidlene vi har, krav om én meters avstand, på et så stort samfunnsområde, tror jeg de fleste forstår at det hadde vært fryktelig vanskelig å ha legitimitet i å beholde det rådet på andre områder som omfatter betydelige færre mennesker enn det breddeidretten gjør, sier helseministeren til NTB.