Det begynner å bli lenge siden kulturminister Abid Raja varslet lys i enden av tunnelen. Men nå kan idretten kjenne lyset varme opp sitt nedkjølte ansikt.

Vaksinegjennombruddene er grunnen til at vi er her. Ser man bort fra det, er fredagens nyhet den beste siden viruset traff Norge i mars 2020.

Idrettsbevegelsen er blitt vant til skuffelser de siste 15 månedene. Gang på gang har statsrådene stilt opp på podiet under regjeringens pressekonferanser. Gang på gang har idretten fått beskjed om at den må vente.

Ikke nå lenger. Smittepresset er lavt. Få er innlagt på sykehus. Stadig flere er vaksinert. Derfor åpnes nå det meste opp.

Regjeringen går nå lenger enn planlagt i denne fasen av åpningen av samfunnet. Kultur-, idretts- og fritidslivet kan juble. Den viktige gjenoppbyggingen kan starte for fullt.

Dette åpnes opp

Her er de viktigste endringene for idretten nå:

  • Voksne i breddeidretten får unntak fra regelen om 1 meters avstand både innendørs og utendørs. Det betyr at for eksempel fotballag kan trene og spille kamper innenfor egen region eller krets. I neste fase blir det ingen begrensning på reise.

  • Barn og unge kan delta på arrangementer over hele landet.

  • Karantenereglene mykes opp. Toppidrettsutøvere som vender hjem til Norge, slipper karantenehotell. Det gis også unntak for idrettsarrangementer i Norge, i første rekke Bislett Games og europacupkamper i fotballen.

  • Ved idretts-, kultur- og fritidsaktiviteter kan voksne over 20 år samles i grupper på 30 personer innendørs og 40 personer utendørs.

  • Det åpnes for flere tilskuere på arrangementer. På en fotballkamp med faste, tilviste sitteplasser vil det bety 2000 tilskuere fordelt på fire adskilte grupper. Med koronasertifikat kan det komme flere, men maksimalt 5000. Det er en triumf også for kulturlivet.

Tidligere i uken varslet Oslo at de lokale reglene oppheves. Det betyr at de nye lettelsene gjelder også i hovedstaden.

Gjenåpningen er på tide. Mens voksne i Norge ikke har fått lov til å trene med kontakt, har TV-bildene fra EM vist kamper i Danmark med 25.000 tilskuere til stede.

Nedprioritert

Liv og helse. Barn og unge. Arbeidsplasser.

Slik har regjeringen prioritert gjennom pandemien. Fritiden har slitt med å nå opp.

Prioriteringen er naturlig. Norge har hatt mindre tap av liv og helse enn de fleste andre land. Det betyr ikke at alle tiltakene har vært riktige.

Det er for eksempel ikke åpenbart at det har vært nødvendig å være så streng med breddeidretten. Voksne over 20 år har ikke fått lov til å trene med kontakt siden pandemien startet. Det er lite som tyder på at fotballaktivitet innebærer særlig høy smitterisiko. Studier viser generelt lite påvist smitte utendørs.

Regjeringens begrunnelse har vært 1-metersregelen. Hva vil skje med respekten for et av de viktigste våpnene i pandemikampen om en så stor gruppe får unntak? I andre land, som Danmark, har de valgt annerledes.

Idretten har vært underlagt sterke begrensninger gjennom pandemien. Her spiller søsknene Maja (11) og Adam Moen Winter (10) og brødrene Anton (11) og Hermann (9) Hannemann Hellestveit uorganisert tidligere i år. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Myndighetenes ansvar er å vekte fordeler og ulemper for samfunnet mot hverandre. Det handler om langt mer enn å begrense smitte. Svakere fysisk og psykisk helse kan gi store helsetap for landet på lengre sikt.

Det har vært høy temperatur på Twitter. Abid Raja har fått gjennomgå. Men myndighetene har sett på de ukentlige undersøkelsene som viser befolkningens syn på håndteringen av pandemien. De har ikke vist noe folkekrav om mildere tiltak.

Tvert imot har flertallet stort sett ønsket strengere regler.

Bare starten

Trolig er det landets breddeutøvere som føler på mest lettelse nå.

Idretten håper den er i ferd med å legge nedstengning bak seg for godt. Men den viktigste jobben gjenstår.

Tall over frafall er faretruende. De viser at idretten blør medlemmer. Virkeligheten kan være enda verre.

Det er ingen automatikk i at barn, ungdom og voksne vil vende tilbake. Trolig er også mange frivillige ildsjeler tapt på veien.

Dette er ikke alvorlig bare for idretten. Det rammer hele samfunnet. Idretten kan styrke både den fysiske og psykiske helsen i befolkningen. På sitt beste kan den også redusere forskjeller på tvers av klasse og etnisitet.

Idrettsledere landet over må ta dette ansvaret på alvor. På veien trenger de drahjelp av politikerne.

Fredagens jubelnyheter er bare starten.