Fotballspillere som er i Spania for å spille treningskamper, trenger ikke ta inn på karantenehotell ved hjemreise. Men for Vipers-spillerne som akkurat vant Champions League i håndball, var det ingen bønn. Da de landet i Norge mandag kveld, bar det rett på hotell.

Den samme beskjeden fikk ishockeyspillerne som de siste ukene har representert Norge i VM. Regjeringen ville ikke innvilge noe unntak.

Den var nødt til å sette en grense, sa kulturminister Abid Raja.

Men da VM-troppen ankom Oslo tirsdag ettermiddag, kom plutselig kontrabeskjeden. Det skjedde etter at noen i Oslo kommune ga grønt lys. Den nye vendingen var gledelig for spillerne. Samtidig ble inntrykket av kaos forsterket.

Forvirringen ble ikke mindre av at Oslo kommune senere opplyste at de hadde gjort en glipp.

Forskjellsbehandling

Noen idretter får unntak fra regjeringen. Andre får unntak fra en kommune som misforstår reglene. Og flere får ikke unntak fra noen.

Forskjellsbehandlingen fra regjeringen er lite imponerende. Den kan bidra til å svekke en allerede tynnslitt tillit til pandemihåndteringen i den norske idrettsbevegelsen.

Den organiserte idretten er Norges største folkebevegelse. Mange av medlemmene har følt seg både nedprioritert og tråkket på gjennom pandemien.

I flere tilfeller har det vært med god grunn.

Fikk gladmelding

Onsdag forrige uke pustet Ståle Solbakken lettet ut gjennom PC-skjermen. Det var digital presentasjon av troppen til to treningskamper, og landslagssjefen hadde akkurat fått gode nyheter.

– Lise (Klaveness, toppfotballsjef) og jeg har hatt en god dialog med Abid Raja for bare 30 minutter siden, sa Solbakken.

Budskapet var at landslaget fikk innvilget karanteneunntak. Det gjorde det mulig å ta ut syv spillere som holder til i Norge. Når de kommer hjem, må de oppholde seg tre dager i karantene på egnet sted, men ikke på karantenehotell. Så må de teste negativt. Dernest får de fritak fra karantene i arbeidstiden for å trene og spille kamper.

– Regjeringen har hele tiden stilt opp for idretten, uttalte Raja.

Da fotballen argumenterte for justeringen, viste de til de norske OL- og Paralympics-utøverne. De hadde like før fått unntak fra karantenehotell i forberedelsene til sommerens mesterskap.

Ble advart

Derfor er det ikke rart at de norske VM-spillerne i ishockey trodde de ville få samme behandling. Eller at de Champions League-vinnende Vipers-spillerne trodde det.

Problemet var at kulturministeren og regjeringen hadde satt seg selv i en skvis.

Helsedirektoratet har tidligere frarådet å innføre unntak for enkelte grupper. En viktig del av begrunnelsen var at slike unntak kan «skape presedens og forventning om unntak for andre grupper med særinteresser».

Norge er midt inne i en gradvis gjenåpning. Regjeringen og helsemyndighetene frykter at importert smitte og muterte virusvarianter skal velte den planen. Derfor er innreisereglene svært strenge.

I midten av mai ble FHI og Helsedirektoratet bedt om å vurdere unntak fra karantenereglene blant annet for toppidrettsutøvere.

De påpekte at disse utøverne ofte lever mer skjermet enn resten av befolkningen. Samtidig vil mange unntak «samlet» øke risikoen for smittespredning.

Hvem og hvor mange det skal gis unntak for, «er ikke en helsefaglig vurdering, men en politisk vurdering», vurderte helsemyndighetene.

Opinionen roper ikke for idretten

Da regjeringen skulle gjøre de vurderingene, fikk det merkelige utslag.

Man kan argumentere for at det strengt tatt er bedre for idretten at noen får lov enn at ingen får lov. På den annen side bør beslutningene i så stor grad som mulig være fundert i smittevern. Det er for eksempel vanskelig å se hvorfor treningskamper i fotball skal prioriteres over ishockey-VM.

Igjen møtes idretten med argumentet om at regjeringen må ta hensyn til summen av alle regler og unntak. Som Raja poengterer, er nok ikke «millimeter-rettferdighet» realistisk i viruskampen. Spørsmålet er likevel om idretten iblant burde vært prioritert høyere når regjeringen har vurdert helheten.

Der toppidretten tross alt har fått noen viktige unntak det siste halvannet året, har breddeidretten for voksne vært nedstengt. Det har skapt stor frustrasjon.

Men trolig har ikke frustrasjonen forplantet seg til der det virkelig teller for myndighetene.

Noe av det de følger tettest med på i pandemien, er tilliten i folket. Den måles hver uke og har stort sett holdt seg høy. Målingene viser også at flertallet vil ha strenge tiltak, ikke mildere.

Opinionen roper ikke om å gi idretten mer.