Klubben hadde 66 medlemmer og fullt lag. Så kom koronaen.

Kort om saken:

• Foreløpige tall viser medlemsflukten i norsk idrett under koronapandemien

• Nordland er fylket med størst prosentvis nedgang i medlemmer. Oslo har minst.

• Norges idrettsforbund har flere teorier om de geografiske forskjellene

Tidlig i 2020: 14 spillere og to trenere ser mot kameraet. De smiler etter en kamp med Varg Fotballklubbs seniorlag. Like etterpå nådde koronapandemien Norge. Nå er alle på lagbildet borte fra Varg.

Klubben fra Sortland hadde 66 medlemmer. Nå har de fire.

Igjen sitter klubbleder Thomas Solheim og lurer på om klubben har en fremtid.

– Det er synd, sier klubbleder Thomas Solheim.

– Vi kan ikke skylde alt på korona-situasjonen, men mye skyldes det. Det var en utløsende faktor til at man sluttet å trykke på og ha troen på prosjektet, sier Solheim.

Nedgang på 9,6 prosent

En krise ble tidlig varslet: Koronapandemien skulle få dramatiske konsekvenser for norsk idrett.

Antagelsen har vært bygget på anekdoter. En 11-åring som dropper håndballen, her. Et helt fotballag som forsvinner, der. Fakta om idrettsfrafallet har manglet.

Men i forrige uke kom foreløpige tall for «koronaåret» 2020.

Dommen? Antall medlemskap i norsk idrett har gått ned 9,6 prosent. Men ser man på fylkesnivå, varierer tallene mye.

Oslo har altså minst prosentvis nedgang i medlemmer. Nordland har størst nedgang.

PS: Regionreformen (01.01.2020) gjør en sammenligning utfordrende. 2019-tallene som ligger bak prosentene i kartet er derfor tilpasset, slik at de består av de samme kommunene som i 2020. For eksempel er kommunene Jevnaker og Lunner lagt inn i Vikens 2019-tall, selv om de egentlig hørte til Oppland (senere Innlandet) i 2019.

«Hva gjør vi nå?»

En tirsdags ettermiddag er fotballtreningene i full gang på Voldsløkka i Oslo. Gutter på ti og 11 år får instrukser før en skyteøvelse.

Klubben deres, Sagene IF, er én av suksesshistoriene i pandemien. Sagene har faktisk økt medlemsmassen:

• 2019: 2105 medlemmer

• 2020: 2198 medlemmer

I mars 2020 var det stor usikkerhet på Sagenes kontor. «Hva gjør vi nå?», tenkte klubblederne.

– Vi har fokusert veldig på rekruttering. Vi har nesten vært litt panisk opptatt av det. Vi har for eksempel startet tre nye idretter (håndball, judo og dans) som har rekruttert 100 nye medlemmer, sier daglig leder Vibeke Thiblin.

De har hatt en overordnet strategi om å holde i gang aktiviteten, selv om kostnadene er større. Thiblin kommer med et eksempel: Har det krevd fem instruktører å holde en turngruppe på 20 barn i gang, har de skaffet fem instruktører.

Selv om Sagene har gjort mye riktig, har de også fått viktig hjelp ovenfra.

I mai 2020 satte Oslo kommune av 15 millioner kroner sånn at idrettslag i byen kunne tilby aktiviteter for barn og unge den sommeren. Da kastet Sagene IF seg rundt.

– Det ble en voldsom boost for oss, sier Thiblin.

Mange barn som var med på sommeraktivitetene, ble nemlig medlemmer i klubben etterpå. Slik bidro prosjektet til medlemsøkningen. Klubben har fått færre voksne medlemmer, men økningen i barn har kompensert for dette.

Frivillighet vs. fast ansatte

Sommerprosjektet og andre støtteordninger er én grunn til at Oslo-idretten har klart seg relativt bra i pandemien. Det mener idrettspresident Berit Kjøll.

– De har klart å favne bredt og holdt medlemmene om bord, sa Kjøll på en pressekonferanse nylig.

En annen viktig årsak er oppbygningen og størrelsen på klubbene i Oslo. Thiblin er for eksempel fulltidsansatt i Sagene IF. Klubben har også fem andre årsverk.

– Idrettslagene med ansatte, som jobber på deltid eller fulltid, kan skape aktiviteter som man kan gjøre i pandemien, samt lage gode systemer og holde kontakten med medlemmene, sa generalsekretær i Norges idrettsforbund Karen Kvalevåg.

– Det er nok flere av de klubbene i Viken og Oslo. I for eksempel Nordland er det mange små, flotte idrettslag som drives helt av frivilligheten, fortsetter Kvalevåg.

Spillerne som falt fra

Varg Idrettslag i Sortland er ett eksempel. Den lille fotballklubben ble sårbar da pandemien kom.

Allerede i 2019 hadde klubben mistet ildsjeler. Utover våren i 2020 prøvde de å avholde treninger. Men avstandsreglene gjaldt. Det gikk mye i pasningsøvelser og skyteøvelser. Ikke noe vanlig fotballspilling.

– Måten man kunne trene på, var ikke givende, sier klubbleder Thomas Solheim.

– I tillegg hadde vi ikke noe som var gøy å se frem til. Kampsituasjonen var borte.

Flere og flere spillere falt fra. Til slutt var det så få, at det ikke var noe vits å holde på lenger, sier Solheim. En del spillere, spesielt de yngre, meldte overgang til den større naboklubben Sortland IL. Andre sluttet helt med fotballen.

Den neste fasen

Men snart går idretten i Nordland inn i en ny fase, når korona-reglene blir mindre strenge igjen.

– Det blir viktig å «booste», sier styreleder Reiner Aarseth i Nordland Idrettskrets.

– Når vi kommer i gang, er det viktig at vi klarer å dra alle med igjen. Det er så lett å ende opp på et gutterom eller jenterom, så har man hevet bort forpliktelsene man har i idretten. Dette er noe vi kanskje må legge midler i, gjennom kløkt og felles markedsføring, legger han til.

For kanskje er ikke Varg Fotballklubb død likevel.

– Nei, det tror jeg ikke. Vi har fortsatt et ønske om at klubben skal bestå. Vi har penger på bok og har mulighet til å komme i gang igjen. Kommer det ildsjeler, voksne og ungdommer som ønsker å gi et tilbud, skal de få en mulighet til det. Vi ønsker ikke å legge ned klubben, sier Solheim.

Som venter tålmodig på nye tider.