Jeg tror styreleder Bård Benum har et poeng, og det er derfor styret i ski-VM havnet i et vrient dilemma. Hvis søkerlistene til toppjobbene i ski-VM hadde blitt offentliggjort, er risikoen at sterke kandidater ville latt være å søke.
Det kan oppstå støy om det blir kjent at for eksempel en toppleder i privat næringsliv søker en annen jobb. Samtidig: Hvis en potensiell VM-sjef virkelig vil ha jobben, lar han eller hun da være å søke?
Styret for ski-VM frykter i hvert fall det, og derfor har de besluttet å holde søkerlisten hemmelig.
Jakten på VM-sjef: Reagerer på hemmelighold
Samtidig sier Benum at åpenhet er «meget viktig». For et halvår siden sa Høyres Ingrid Skjøtskift at VM på ski i Trondheim må preges av åpenhet, nøkternhet og ærlighet, og at dette er «verdier vi må være kompromissløse på».
Når VM-styret skal rekruttere prosjektets viktigste ledere eksisterer det ingen kompromissløs holdning til åpenhet.
I det årelange arbeidet Trondheim har vært gjennom for å få mesterskapet, har åpenhet, eller mangel på nettopp det, vært et gjennomgående tema.
Forskjellen fra nå er at mangelen på åpenhet stort sett har handlet om resten av verden, ikke oss.
Arbeiderpartiet i Trondheim samlet seg i 2019 om en kritisk uttalelse hvor de mente FIS-sjef Gian-Franco Kasper måtte skiftes ut, samt at en søknad fra Trondheim skulle legge «miljø, frivillighet og åpenhet til grunn».
VM-ledelsen får kritikk: – Tåpelig argumentasjon
Etter at Granåsen tapte kampen mot Planica om å få VM i 2023, gikk kommunaldirektør Morten Wolden ut mot regelverket til Det internasjonale skiforbundet (FIS). Han skjønte ikke hvorfor stemmegivningen skulle være hemmelig.
For et halvår siden ble det debatt blant trondheimspolitikerne da det ble kjent at samarbeidsavtalen mellom Trondheim kommune og FIS skulle holdes skjult for publikum.
- Åpenhet burde vært en selvfølge, uttalte Skjøtskift i forbindelse med saken.
Når VM-styret nå har bestemt at søkerlistene blir holdt hemmelige, stoler både Wolden og Skjøtskift på at beslutningen er riktig.
Hvor ble det av den kompromissløse holdningen til åpenhet?
Utbyggingen av VM-anlegget i Granåsen er beregnet til omkring én milliard kroner. Uten anlegg, intet VM. Trondheim kommune har brukt millioner av kroner bare under søkeprosessen.
Selv om kommunen kun eier ti prosent av VM-selskapet, og selv om det ikke eksisterer et krav om å offentliggjøre søkerlistene, ville det ha vært naturlig om selskapet opptrådte som en offentlig virksomhet i dette spørsmålet.
Men hvem blir sjefen?
Ikke bare fordi det er kommunens penger, altså dine og mine skattekroner, som har gjort VM-prosjektet mulig, men også fordi dette er folkets mesterskap.
En av de største utfordringene for den som om noen måneder blir ansatt som sjef for ski-VM, blir å engasjere hele trøndelagsregionen i prosjektet. Tillit og troverdighet er avgjørende faktorer for å få hele folket med på laget. Der hemmelighold skaper avstand, bidrar åpenhet til det motsatte.
I sluttrapporten fra VM-prosjektleder Guri Knotten ble arbeidsfilosofien for ski-VM trukket frem. Den ble vedtatt så tidlig som i 2015 og var bygget etter Trondheim kommune og Norges Skiforbunds verdigrunnlag. Der går det frem at åpenhet, inkludering og delingskultur skulle prege arbeidet: «Vi skal vise respekt for våre konkurrenter og kommunisere transparent, tydelig og ærlig».
Opplagte spørsmål til den fremtidige VM-lederen blir hva hun eller han synes om skjulte prosesser. Synes lederen det er greit å kompromisse rundt åpenhet? Er det problematisk å få navnet sitt på en søkerliste som Trondheims befolkning kan få innsyn i?
Snudde opp ned på RBK-styret. Et godt valg for VM
Å virkelig stå for sine verdier kan koste. Det gjelder i denne saken, på samme måte som i de pågående debattene rundt Qatar-VM og høydehus i norsk idrett.
Full åpenhet i denne prosessen ville ha skapt ubehag, blant annet ved at gode lederkandidater potensielt hadde latt være å søke. Viljen til å godta disse kostnadene signaliserer hvor mye verdiene faktisk betyr.
VM-styret hadde to valg da dilemmaet ble diskutert:
Det ene var å følge de samme prinsippene som i offentlig sektor. Det ville ha vært et sterkt signal, som hadde økt troverdigheten til VM-prosjektet når pene ord som «åpenhet» og «transparens» skal løftes frem i festtaler og strategidokumenter.
Det andre var å hemmeligholde søknadslistene, som sannsynligvis gir flere gode lederkandidater å velge mellom.
Redselen for å gå glipp av potensielle søkere ble for sterk for VM-styret. Da beslutningen skulle tas, overgikk denne frykten ønsket om å gi offentligheten innsyn i prosessen.
Signalet som sendes ut fra ski-VM i Trondheim er dermed at åpenhet er til å kompromisse med.