– Det kloke vil være å offentliggjøre søkerlistene. Selv om VM-selskapet ikke er underlagt offentlighetsloven, bør også de kjøre den samme linjen som offentlig sektor. Det bør heller vurderes å gi unntak til kandidater som av særskilte grunner ikke vil ha navnet sitt offentlig på en søkerliste. Åpenhet bør være utgangspunktet.
Det mener VG-kommentator Leif Welhaven. Denne uka skrev Adresseavisen at VM-selskapet ikke vil offentliggjøre søkerlistene på de fire utlyste stillingene.
– Selv om selskapet ikke får inntektene sine fra offentlige midler, er hele VM bygd på det offentlige. Det ville ikke ha vært et VM i Trondheim uten at politikerne ga tommel opp og at kommunen investerte mange hundre millioner i nye anlegg, sier han.
Jakten på VM-sjef: Reagerer på hemmelighold
– Ubegrunnet frykt
VM-selskapet er ikke underlagt offentlighetsloven. Derfor er det ikke et krav om at søkerlistene må offentliggjøres. Dette var noe av det styreleder Bård Benum viste til i et intervju om hvorfor de holder listene hemmelig denne uka.
– Jeg syns det er tåpelig argumentasjon å begrunne hemmelige søkerlister i det formelle. Selv om det ikke er et krav for VM-selskapet å offentliggjøre søkerlistene, er mesterskapet tuftet på fellesskapet og offentlige midler, sier Welhaven.
– Men VM-styret hevder de beste kandidatene ikke vil søke når listene offentliggjøres?
– Jeg mener det er en ubegrunnet frykt i de fleste sammenhenger og et begrenset argument. Det er lov å søke på andre jobber her i Norge. Jeg syns det er et godt demokratisk prinsipp at man kan gjøre det også, uten at det er illojalt.
De fire stillingene som er lyst ut, er VM-sjef, økonomisjef, sjef for arrangement og bærekraft og sjef for forretningsutvikling.
Trondheim Kommune er den eneste offentlige deleieren og eier 10 % av selskapet. Norges Skiforbund er den største aksjonæren med sitt eierskap på 60 %, mens Sør-Trøndelag Skikrets eier 30 %.
KOMMENTAR: Men hvem blir sjefen?
– Demokratiet dør bak lukkede dører
Benum begrunnet valget slik:
– Vi har undersøkt hva som har blitt praktisert i sammenlignbare stillinger og lyttet til rådgivere på slike typer rekrutteringsprosesser. I tillegg har vi fått direkte spørsmål fra potensielle kandidater om listene blir offentliggjort eller ikke. Disse har signalisert at de ikke kommer til å søke på jobbene hvis søkerlistene offentliggjøres.
Hemmeligholdet fikk offentlighetsekspert Gunnar Bodahl-Johansen til å reagere.
– Selv om selskapet ikke er omfattet av offentlighetsloven, vil det skape stor tillit om man offentliggjør søkerlistene. Demokratiet dør bak lukkede dører, og da oppstår det mistillit. Erfaringene viser at det vil komme diskusjoner, uenigheter og konflikter underveis om man ikke har full åpenhet.
Har diskutert om VM-sjefen må være trønder
– Attraktive kandidater søker ikke
Renée Davadi jobber som rådgiver i rekrutteringsselskapet Visindi. I fjor skrev hun en masteroppgave ved NTNU om nettopp offentliggjøring av søkerlister.
– I masteroppgaven konkluderte jeg med at dagens praksis av lovbestemmelsen om offentlige søkerlister ikke fungerer etter intensjonen, og at offentlige søkerlister har en klar innvirkning på hvorvidt kandidater søker på en offentlig topplederstilling eller ikke. Særlig attraktive kandidater søker altså ikke på stillinger med mindre de er sikre på at de får unntak fra å offentliggjøres på søkerlisten. Studien baserer seg på kvalitative intervjuer med informanter som arbeider med topplederrekruttering med erfaring fra både offentlig og privat sektor.
Davadi sier det kan være problematisk at søkere til toppstillinger i det offentlige kommer fra andre lederstillinger.
– Jeg mener det er på tide med en ny offentlig utredning som ser på offentlighetslovens betydning for rekruttering og dilemmaer som oppstår i prosessen. Problemet er at søkere til topplederstillinger i det offentlige ofte kommer fra andre lederstillinger, som gjør at de har en legitim grunn til å bli unntatt fra en offentlig søkerlistes, sier hun.
– Konsekvensen er at på de viktigste offentlige stillingene, så er det paradoksalt nok ikke de reelle kandidatene som vurderes for stillingen som faktisk offentliggjøres på søkerlisten. Da fungerer heller ikke søkerlisten etter sin hensikt, og den gir den gir verken kontrollmulighet eller bygger tillit. Jeg tror det finnes bedre måter å ivareta dette hensynet i ansettelsesprosesser.
– Åpenhet er riktig
Erling Moe i Venstre omtaler de fire VM-jobbene som noen av de viktigste ansettelsene i Trondheim de kommende årene.
– Det er derfor stor offentlig interesse for hvem som skal lede VM-organisasjonen. VM-selskapet er ikke omfattet av offentlighetsloven, og åpenhet kan derfor ikke kreves. Jeg har også forståelse for at søkere ikke ønsker offentlighet, sier han.
– Prinsipielt mener jeg likevel at åpenhet om søkerlister er riktig, og skaper best tillit til utvelgelsesprosesser.
– Argumentet stemmer nok
Kommunedirektør Morten Wolden i Trondheim kommune stoler på at VM-selskapet har gjort en riktig beslutning i å holde søkerlistene hemmelige.
– Vi er en liten eier i selskapet, men vi har deltatt i arbeidet med å få på plass et kompetent styre. Jeg har tillit til at styret har gjort en grundig vurdering av hvordan man ønsker å kjøre ansettelsesprosessen.
– Jeg tror at gode kandidater lar være å søke på jobber som har offentlige søkerlister. Det har jeg erfart selv også i min jobb som kommunedirektør. Vi har nylig ansatt tre direktører, og flere profilerte kandidater droppet ut av prosessen da de fikk høre at navnet ville stå på ei offentlig søkerliste. Så det argumentet stemmer nok.
Utover det ønsker ikke Wolden å kommentere om VM-styret har gjort en riktig beslutning eller ikke.
Frykter gode kandidatene ikke søker
Høyre-politiker Ingrid Skjøtskift mener bestemmelsen for offentliggjøring av søkerlister er for streng.
– Den fører til at man går glipp av gode kandidater. Men når den bestemmelsen først er der, må man forholde seg til den.
For VM-selskapets del, sier lovverket at de ikke må offentliggjøre listene.
– Jeg har ingen grunn til å være i tvil om at VM-styret har gjort en riktig beslutning. Her forventer jeg at det er gjort en grundig vurdering. Jeg er også enig med Bård Benum i at gode kandidater ikke kommer til å søke om listene offentliggjøres.
Søknadsfristen på de fire stillingene er satt til 6. juni.
– Har ikke hatt innflytelse på konklusjonen
Styreleder Bård Benum har blitt forelagt uttalelsene i denne saken. Her er hans kommentar til dem:
– At vi ikke er underlagt offentlighetsloven, har ikke hatt innflytelse på konklusjonen vår. Vi er opptatt av å få de beste lederne til VM-selskapet. Basert på bred erfaring rundt lederansettelser i styret og svært tydelige råd fra rådgivere på rekruttering, er vår klare oppfatning at en offentliggjøring av søkerlister svekker mulighetene til å kunne velge blant de beste kandidatene. Det vil VM, Norge og Trondheim tape på. Åpenhet er for oss meget viktig, men en sjelden gang må man gjøre avveininger som dette.