– De fleste respekterer det, de har jo ikke så veldig mange andre valg. Men det blir ofte ikke en date nummer to, forteller Marie i tredje episode av podkasten Skeiv i Romsdal.

Moldenseren har de siste åra vært sommervikar som journalist i Romsdals Budstikke, men nå beveger hun seg altså over til den andre sida av mikrofonen.

I podkastserien møter du romsdalinger som på ulike måter har et personlig forhold til pride. Pride skal feire og vise kjærlighet og mangfold. Fjerde og siste episode slippes samme dag som årets markering i Molde, lørdag 2. september.

Tredje episode kan du høre der du vanligvis lytter til podkast, eller her:

– Press på at man skal ville

Marie er bifil. Det betyr at hun kan forelske seg i både kvinner og menn. I podkasten forteller hun om hvilke reaksjoner – og upassende spørsmål – hun bruker å få, og hvorfor enkelte mener at bifile egentlig ikke finnes.

Hun forteller også om sin egen teori, som nesten er helt motsatt av den påstanden.

– Jeg tenker på legning som et spekter. For meg gir det mer mening at ingen er helt heterofile eller helt homofile, forteller Marie.

I tillegg til å være bifil er det også et annet identitetsbegrep Marie bruker om seg sjøl: Aseksuell. Det betyr å hele tida eller periodevis ikke ha interesse for seksuelle følelser eller handlinger.

Marie omtaler også det som et spekter, og forteller om hvilke situasjoner og problemstillinger hun møter på i forbindelse med dating.

– Jeg føler, i hvert fall i Norge, at man har hatt veldig mye fokus på sex-positivitet. Og misforstå meg rett, det er kjempebra, men jeg føler noen ganger at det er et veldig press på at man skal ville, eller at de tingene skal skje veldig fort.

– Jeg har kjent mye på at jeg føler meg gammeldags og prippen, forteller Marie i podkasten.

Generasjoner og kulturer

Hun forteller også om hvordan hun blir møtt annerledes av ulike generasjoner.

Sjøl har hun bodd flere steder, også i utlandet. I podkasten får du høre om en ubehagelig opplevelse i Italia og hvorfor Marie mener at vi i Norge har kommet lenger enn dem.

Hun forteller også om egen ungdomstid i Molde og hvorfor miljøet hun var i ble viktig for at hun fant ut hvem hun var – og ikke minst at hun står så trygt og støtt i seg sjøl i dag.

– Jeg har ikke en kjempestor del av identiteten min i legninga mi. Det er ikke noe jeg har behov for å fronte, forteller Marie, som egentlig ikke så ofte snakker om disse tingene.

Sjøl har hun aldri «kommet ut» av noe skap, fordi hun aldri har vært i et. Det bør være et mål for samfunnet, mener hun.

– Det er vel det man jobber for, at det skal være en helt uviktig samtale. Og det føler jeg at det har vært i mitt liv.