De elevene som nå dessverre sliter, har gjennom hele sin skolegang vært i et læringsmiljø med stadig mindre ressurser, både med tanke på personell og materiell. Et enkelt Google-søk «lærertetthet + molde + rbnett» viser dette.
Vil kutte 15 lærerårsverk
Høsten 2012 står det i vår lokalavis at Molde må kutte 15 lærerstillinger, og at det blir kutt i spesialundervisning. (Rbnett 15.11.12).
28.10.2016 kan en lese i Romsdals Budstikke at politikerne, til tross for «økt ressurstilgang og økt lærertetthet», er skuffet over resultatene på de nasjonale prøvene. Kostratallene viser at skoleåret 2016/2017 hadde min arbeidsplass, med et par unntak, den laveste lærertettheten på 17 år. Her hadde politikerne utelatt småtrinnets økte timetall, spes.ped-timer og norsk 2 (norskopplæring) i sitt regnestykke.
I 2018 meldte Utdanningsforbundet om null(!) nye lærerårsverk til Molde. (Rbnett 19.08.2018).
Ved starten av 2019 var Molde dårligst i fylket på lærertetthet. (Rbnett 13.01.2019).
Dårligst i fylket på lærertetthet
19. desember 2021 siteres SV-politiker Beinta Jakupsstovu i Romsdals Budstikke på at «Sparing blir «pakket inn» som at det er best for barn med spesielle behov å få være med de andre i klassen»… og videre: «Det er stappfullt med barn i klassene i grunnskolen, viser Kostra. Undervisning under slike forhold forutsetter at alle barna må være tilpasningsdyktige og lite krevende for at lærerne skal kunne nå noenlunde rundt til alle. Hvis det i en klasse er en blind, en døv og to med ADHD, sprekker det». Hun viste til at antall årstimer til spesialundervisning er mye lavere i Molde enn andre steder, samtidig som det er flere elever som får spesialundervisning enn andre steder. Hun treffer her spikeren på hodet i sin beskrivelse av utfordringene i klasserommet. Elevenes rett til tilpasset opplæring er nesten umulig å følge opp med slike rammer.
– Sparing blir «pakket inn» som at det er best for barn med særlige behov å få være mer sammen med de andre i klassen
Varslar store kutt i Molde-skolen - slik kan det ramme elevane
25. mai i år leser vi på nytt i Romsdals Budstikke om nye, store kutt i Moldeskolen. 40 millioner kroner skal spares inn, noe som vil tilsvare nedlegging av en stor skole. Det skal blant annet kuttes i assistentbruk og innkjøp av læremidler. Det snakkes om kun innkjøp av digitale læringsressurser.
I 2017 meldte den lokale PP-tjenesten om et mer krevende læringsmiljø i skolen og om en økning i psykiske plager blant (barneskole)elever. (Rbnett 05.10.2017). I 2022 har de hatt en enorm økning i antall henvendelser, der de fleste gjelder elever på mellomtrinnet, ofte urolige gutter med konsentrasjonsvansker. (Rbnett 09.06.2022).
Den systematiske nedbyggingen og underfinansieringen av Moldeskolen er noe alle elevene lider under, men det er spesielt alvorlig for de sårbare elevene som ikke får den hjelpen de fortjener og trenger. Har du konsentrasjonsvansker hjelper det ikke med iPad istedenfor bøker.
Rapportene om ungdoms selvskading, vold, rus og psykiske helse, som vi alle er bekymret over, skyldes nok ikke kun lærerstreiken. Politikerne, kommuneoverlege, fastleger og psykologspesialister har i lang tid hatt anledning til å trykke på alarmknappen i sin kamp for barn og unges psykiske helse.
Lærerne sinte og skuffet etter tvungen lønnsnemnd
Skuffelse blant lærerne: – Nå føler vi bare tomhet
Molde kommune: Sjølskading og økt rusmisbruk hos elever som er rammet av streiken
Psykologspesialist slår alarm om lærerstreiken: Er ikke psykisk helse helse?
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal