Planleggingen av Møreaksen (MA) har kostet over 300 millioner, og er, grovt sett, delt i to deler: fjordkrysningen og strekningen Ålesund-Vestnes. Sistnevnte er stort sett samme veien som deler av eksportvegen E136 til Østlandet.

Utfordringene til fjordkrysningen av MA, er mange, men teknologisk utvikling er utvilsomt en av disse. Jo lenger en venter, jo vanskeligere blir det å argumentere for at ei løsning som blant annet omfatter en gedigen undersjøisk tunnel er den rette veien å gå. Tilhengerne prøver desperat å framsnakke sine egne argument ved å vri og vende på tall, og tilpasse disse til en virkelighet de selv har skapt.

Ett av kronargumentene for de som ønsker å erstatte ferjer med undersjøisk tunnel, er at veien da er åpen 24/7. Det er utvilsomt en av fordelene med en ferjefri fjordkrysning, uansett hvor den er, men jeg tør påstå at denne måten å bruke tall på, er tvilsom. Forutsetningen for å presentere tall slik, er at folk i dag kjører «på måfå» når de skal over fjorden. Gjør folk det? Ja, sikkert noen, men de aller fleste kjører nok slik at de tilpasser seg ferjeavgangen. Ergo er det ikke interessant at veien er åpen mellom avgangene for mange av oss. Det er jo ikke slik at rutetabellene er hemmelig info som kun noen få har kjennskap til, så folk flest greier å tilpasse seg til disse tidene.

Et annet problem med «24/7-argumentet», er at det baserer seg på dagens teknologi. Fremtidens ferjer er mindre enn dagens, går raskere og det vil være flere av de mellom Molde og Vestnes. I fremtiden kan en sjekke og bestille plass på ferja på tilsvarende måte som dagens Tesla-eiere lader bilene sine: via en app så kan en enkelt legge inn når en ønsker ferje, og så vil dette tilpasse seg med for eksempel +/- 5 min. En kan se hvilken avgang en får plass på, og kan tilpasse turen til det. En kan også legge inn om en ønsker å lade bilen sin over fjorden, og en vil da automatisk få plass på en av sidene på ferja, siden ladekablene står der. Teknologisk utvikling vil sørge for at fremtidens batterier er både mindre, mer energitette og lader raskere.

I løpet av 25 min har en flyttet seg over fjorden, fått ladet bilen sin og hvilt seg til neste kjøreetappe. I tillegg er dette en av flere fjordkrysninger i fylket vårt som er særdeles turistvennlige. Har Møre og Romsdal råd til å miste turistmål?

Alternativet er en tunnel under fjorden uten utsikt. I tillegg må en da kanskje stoppe ved en lader og bruke 25 min på å stå helt i ro mens bilen får sin nødvendige påfylling.

Det overordnede målet for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge er at vi ikke skal ha ulykker med drepte eller hardt skadde. Med andre ord bør det være et mål å få til mest mulig trafikksikker vei mellom Ålesund og Molde. MA-tilhengerne mener at deres løsning er den rette. Det har de delvis rett i, siden deler av dette prosjektet omfatter strekningen fra Ålesund til Vestnes, hvor det har vært mange alvorlige ulykker, men der stopper det opp. Så lenge biler beveger seg i høy hastighet, så vil det alltid være en viss sjanse for at ulykker oppstår, og da ofte med dødelig utfall. Men det er ekstremt sjeldent at det oppstår ulykker med bilene som er om bord på en av ferjene over Moldefjorden. Jeg har i hvert fall ikke hørt om noen i nyere tid. Løsningen her er altså å ruste opp veien mellom Ålesund og Vestnes (med nødvendig midtdeler og 90-sone der det lar seg gjøre), samt beholde ferjer. Siden dette er samme veien som eksportvegen til Østlandet, så er det helt logisk at en må se på denne strekningen først.

Et annet mål som vanskelig lar seg løse med MA, er nullvekstmålet i Nasjonal Transportplan 2018-29. Den sier at trafikkveksten i de store byene skal skje gjennom at flere sykler, går eller velger kollektivtransport. MA-tilhengerne har til gode å svare på hvordan de syklende skal komme seg fra Molde til Vestnes eller tilbake. Når det gjelder døgntrafikken over Moldefjorden, så hevder MA-tilhengerne at den vil øke mye fra dagens 2300. Hvordan harmonerer denne trafikkveksten med nullvekstmålet? Det enkle svaret er at det harmonerer ikke. Igjen vil teknologi sørge for at en i fremtiden har mindre behov for å reise i forbindelse med jobb, og samfunnsnytten av fjordkrysningsdelen av MA blir dermed tvilsom.

Så selv om fjordkrysningsdelen av MA muligens fremstår som moderne sett med dagens øyne (med både «brannsikre rømningsveier» og mere til), så er det et prosjekt som ikke er fremtidsrettet når en tar hensyn til krav, sikkerhet, alternative løsninger og kostnader til investering og vedlikehold.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal