En meget omtalt person i Norge sa for ikke lenge siden at han har en fortid som reptil. Molde Høyres leder Trygve Grydeland ønsker (RB, 2. februar) sterkt å være en måse. Det er en fugl som i nærmiljøet bidrar med mye uønsket skit. Mye tyder på at Grydeland allerede er på god vei i sin konvertering!

I sitt innlegg er Grydeland åpenbart provosert over RB-redaktørens kommentar i forbindelse med manglende trygghet hos en stor del av representantene i Molde kommunestyre. Undersøkelsen som ble gjort i desember, viser at 28 prosent av de folkevalgte mente at møtearenaen ikke var en trygg møteplass.

Grydeland mener åpenbart at lokalavisen skal ta en del av skylden for denne utryggheten. Avisen er skyldig i dårlige debatter om komplekse tema, RB er en utrygg plass for folkevalgte, RB favoriserer enkeltparti og avisen gir dårlige tilsvarsmuligheter – mer enn antyder Høyres leder.

I det hele tatt; Romsdals Budstikke blir fort oppfattet som den stygge ulven i Grydelands fremstilling.

Men kanskje bør Grydeland spørre seg selv; er det ikke politikerne selv som skaper det speilbildet / mediabildet de ikke liker?

Hvis man er villig til å repetere noen av de største sakene i det lokalpolitiske mediebildet de siste to årene, kan vi kort minne om følgende; politiker fra Molde kommune har opptrådt som selvoppnevnt smittevernsekspert i forhold til nedstengte Oslo, tatt i usannheter på NRK, benektet deltagelse i møter med Statens Vegvesen, tatt i usannheter igjen og endelig offentlig utskjelling av meningsmotstandere.

I så måte hadde det erfarne samfunnsmennesket Georg Iversen et utmerket innlegg i Romsdals Budstikke 4. januar der han nettopp påpekte den destruktive politiske uttrykksmåte – i hans innlegg konkretisert til to Romsdals-ordførere som karakteriserte en meningsmotstanders synspunkt som «ondsinnet» og «latterlig». Og som Iversen skrev; «En slik språkbruk er lite profesjonell og vil også lett være i strid med god folkeskikk».

Selv har jeg møtt en fersk kommunestyrerepresentant som har følt ubehag også i gruppemøtene der takhøyde ikke eksisterte. I det ene øyeblikket hersketeknikker, sinne, kraftfull verbalitet og periodevis utfrysing for så i neste omgang bli møtt av de samme mennesker iført bredt glis og høyrøstet latter. Det er omtrent som det er en av Jack Nicholsons rollefigurer! Dette skremmer -  i hvert fall unge som vil gjøre en innsats som folkevalgt.

Alt dette skaper usikkerhet om hva som er innenfor og utenfor i forhold til det offentlige ordskiftet. Er løgn akseptabelt – hva med hersketeknikker i ulike fasonger? Hva er egentlig rammene? En slik manglende forutsigbarhet og mangel på etterlevde rammer, kan kanskje forklare den utryggheten som fremkommer i undersøkelsen.

Da blir det ganske hjelpeløst når lyset rettes mot lokalavisen. Etter min oppfatning har den i flere av de ovennevnte saker vært altfor snill. Kanskje en mer pågående journalistikk hadde ryddet opp i ukulturen? For oss som har hatt et nært forhold til Romsdals Budstikke gjennom noen ti år, er det bare å minne om den journalistikken avisen hadde i forhold til Molde kommune da redaktør Øyvind Norborg og senere journalist Kari Mette Dyrkorn satt ved tastaturet. Dagens politikere skal være glade for at det er andre tider!

Skal RB kritiseres for noe, er det fordi en del av den politiske journalistikken oppleves som «bestillingsverk» fra intervjuobjektet. I så måte er det i hvert fall ikke Høyre som må klage. Trygve Grydeland kan enkelt få korrigert sitt feilaktige virkelighetsbilde ved å få brettet ut tre årganger av RB – og dermed selv få sett det –  naturlig nok -  i fugleperspektiv!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal