Det er alvorlig at barn og unge over hele landet mister undervisning og de faste rammene skolehverdagen gir. Det er alltid uheldig, men særlig etter to år hvor skolen har vært sterkt preget av pandemien.

Streik er et legitimt virkemiddel i et lønnsoppgjør. Men når lærerorganisasjonene velger å bruke det, må de også ta ansvaret for konsekvensene av sitt valg.

Romsdals Budstikke skriver at «arbeidsgiversida har så langt vist liten forhandlingsvilje». Avisa mener at partene må «finne vegen til forhandlingsbordet» og at «ballen ligger hos KS». Disse oppfatningene blir ikke begrunnet noe mer. De gjør det uansett viktig å få fram bakgrunnen for konflikten.

Forhandlingene i det sentrale tariffoppgjøret for kommuner og fylker ble ferdig i begynnelsen av juni. Her er det én hovedtariffavtale, og KS forhandler med LO, Unio, YS og Akademikerne samtidig. De representerer 40 fagforbund, KS representerer 366 kommuner og fylker. Alle måtte gi og ta rundt forhandlingsbordet, men til slutt ble vi med Riksmeklerens hjelp enige om en løsning. 37 av 40 fagforbund stemte ja til resultatet. Det samme gjorde alle kommunene som deltok i uravstemningen.

De tre lærerorganisasjonene sa nei til den helhetlige avtalen som alle andre ble enige om. Det gjør at handlingsrommet er svært lite.

Vi er blitt enige om et godt samlet resultat. Det gir hele laget i kommunesektoren et lønnsløft, og bidrar samtidig til at kommuner kan rekruttere og beholde lærere og annen viktig kompetanse. KS strakk seg lenger enn den økonomiske rammen i frontfaget i industrien, fordi lønnsveksten i kommunesektoren har vært lavere de siste fem årene. Utdanningsforbundet vil ikke utvide rammen, de vil at noen lærere skal få et større stykke av kaka. I så fall må andre få mindre.

Lærere er ikke blitt nedprioritert i dette lønnsoppgjøret. Mange unge, nyutdannede lærere er blant vinnerne. Partene er blitt enige om å gi alle unge, nyutdannede et kraftig lønnsløft, på opptil 36.000 kroner. Det vil bidra til å styrke rekrutteringen til læreryrket, slik Romsdals Budstikke også er opptatt av.

Utdanningsforbundet ville heller prioritere de lærerne som har lengst utdanning og ansiennitet. De får også et solid tillegg, og ekstra fra neste år. De fleste lektorer med lang utdanning og ansiennitet vil med faste tillegg få godt over 700.000 kroner i årslønn med dette lønnsoppgjøret.

Det er nå dialog mellom partene via Riksmekleren. Her bidrar KS konstruktivt, på lik linje med lærerorganisasjonene, for å finne en løsning. KS og kommunene tar ansvar for å gi barn og unge et best mulig utdanningstilbud.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal