Det stemmer at vi kommer til å se mer av utfordringene som er knyttet til våtere og villere vær i de kommende årene. Likevel må folk kunne føle seg trygge på norske veier – både nå og i fremtiden. Regjeringen prioriterer 2,2 milliarder kroner i ekstra til drift og vedlikehold, nettopp av den grunn. Trafikksikkerhet og trygge, gode veier er noe jeg tar på det største alvor.

Samtidig må vi løfte blikket litt. Slik verden ser ut nå, kan ikke de senere årenes økning i samferdselsbudsjettene fortsette – det er rett og slett ikke realistisk. Vi skal fortsatt bruke svært mye penger på samferdsel, også i årene som kommer, men behovet for å prioritere er reelt.

Vi skal ta bedre vare på veiene vi har, og bygge nytt der vi må. I statsbudsjettet for 2023 og i revidert nasjonalbudsjett, prioriterer vi 2,2 milliarder kroner ekstra til vedlikehold av hverdagsveiene. Dette er en rekordhøy satsing på drift og vedlikehold.

Også innenfor ras- og skredsikring har regjeringen gjort mye, og vi har prioritert noen av de farligste og mest rasutsatte strekningene først.

På riksvei 13 Lovraeidet-Rødsliane i Suldal kommune pågår det forberedende arbeid i skredsikringsprosjektet. Veien, som i dag har dårlig standard med stor skredfare, skal utbedres og deler av strekningen skal bygges i tunnel. Kostnadsanslaget for prosjektet er på om lag 900 millioner kroner.

Riksvei 80 mellom Sandvika og Sagelva i Fauske og Bodø kommune, er under oppstart. På veien, som er hovedveien inn til Bodø, skal det gjøres utbedringer som vil føre til økt trafikksikkerhet, samt redusere konsekvensene av skred. Prosjektet har et kostnadsanslag på cirka 420 millioner kroner.

På E6 Langnesberga i Snåsa kommune er det satt i gang mindre skredsikringstiltak og erosjonssikring av veifylling mot Snåsavatnet. Dette er blitt prioritert etter gjentatte hendelser med steinras og steinsprang fra terreng. Strekningen har fått forsterket patruljering og utvidede inspeksjoner to ganger i uken, og i enkelte tilfeller har Statens vegvesen vært på inspeksjon på strekningen så mye som tre ganger i døgnet. I tillegg er interne beredskapsressurser i Statens vegvesen sammen med utførende entreprenører bemannet 24/7 – året rundt.

Dette er bare tre eksempler på ras- og skredsikringsprosjekter som er satt i gang, eller i oppstartsfasen. I tillegg har fylkeskommunene mange konkrete ras- og skredsikringsprosjekt på fylkesveiene.

Det foregår altså mye sikring av norske veier allerede.

Et annet tydelig signal på hvor viktig ras- og skredsikring er for denne regjeringen, er arbeidet med en nasjonal gjennomføringsplan for ras- og skredsikring. De farligste og mest rasutsatte strekningene skal utbedres først. Her skal fylkeskommunene spille inn prioriteringene og planene sine for fylkesveiene, mens Statens vegvesen har ansvaret for riksveiene. Sammen danner det grunnlaget for en gjennomføringsplan for ras- og skredsikring av riks- og fylkesveier i hele Norge.

Fylkeskommunene prioriterer egne midler, og de har selv ansvaret for planlegging, finansiering og utbygging av fylkesveiene sine. Regjeringen bidrar likevel med midler til ras- og skredsikring av fylkesveiene, og i år fordeler regjeringen om lag 903 millioner kroner til fylkeskommunene på bakgrunn av behovet for sikring. Fylkeskommunene disponerer disse midlene fritt, og det er ikke opp til staten å styre prioriteringene deres.  I motsetning til hva en kan få inntrykk av i Handagards innlegg, viser denne regjeringen at vi tar ras- og skredsikring på alvor, og at det er vilje til å velge det som er viktig. Men jeg tør også å minne NAF om at vi ikke får gjort alt på én gang. Å prioritere riktig og ta krevende valg, er ansvarlig og bærekraftig politikk – særlig når tiden vi lever i krever at pengebruken må strammes inn.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal