Den 24.februar 2022 startet Russland en invasjon av nabolandet Ukraina. På det trygge europeiske kontinentet var dermed freden brutt. Selv om man kunne tolke Russlands aggresjon de siste dagene i forvegen som krigsopphissende, var det nok likevel mange som ble tatt på senga. Plutselig hamstret man jod-tabletter, politikere konkurrerte om å ha Forsvaret på agendaen og eksperter på krig og slikt poppet opp som løvetann om våren. Covid 19 forduftet fra forsidene. Nå brydde alle seg om Forsvaret, om rikets sikkerhet og muligheten for å bli dratt inn i en ny verdenskrig.  Som yrkesmilitær har jeg ofte opplevd meg selv og mine kollegaer som noe «paranoid» i forhold til resten av befolkningen. Krig i det omfanget vi ser nå har for de fleste vært et nokså usannsynlig scenario. Det å investere i et Forsvar som skal beskytte mot noe en ikke tror vil finne sted, har stadig blitt vanskeligere å rettferdiggjøre. Slik har Forsvaret gradvis blitt redusert, både i kvantitet og i kvalitet. Joda, investeringer i ny og nødvendig teknologi har blitt gjennomført, men de fagmilitære råd har i stor grad blitt neglisjert av politisk ledelse. Avdelinger har blitt nedlagt. Utdanningskravene har blitt redusert til et minimum. Holdningen synes å ha vært preget av at en ikke har tatt trusselen for krig tilstrekkelig på alvor. Ukraina har ristet ordentlig i denne persepsjonen.

I en krig vil det ikke bare være den fysiske brutale krigen mellom uniformerte soldater som utspiller seg. Påvirkning gjennom subversjon og propaganda vil pågå fra første stund i den hensikt å etablere en fordelaktig tolkning av virkeligheten. Også mot oss som ikke er direkte involverte i krigen. Typisk vil denne påvirkningen skje gjennom åpne kilder som sosiale medier, internett og deler av pressen. Mitt første poeng er derfor å være kritiske til informasjonen du får. Ikke bit på enhver overskrift, uttalelse eller video. Til og med eksperter kan ha faglige blindsoner eller politiske preferanser. At en ekspert blir valgt ut til fordel for andre av media, henger gjerne sammen med at nettopp denne personen også gjør en god figur på tv. Enkeltvis vil ikke nødvendigvis informasjonen du får gjennom mediehus, eksperter eller andre aktører gi et presist bilde. Men samlet sett vil det kunne danne ett nyttig totalbilde på situasjonen og utviklingstrekkene i konflikten. Tenk også over at myndighetene og Forsvaret besitter gradert informasjon som ikke deles i åpne kanaler, men for eksempel via militære etterretningstjenester. Denne informasjonen vil ofte være mer nyansert og analysert enn den du selv må tolke gjennom pressen. Det er denne informasjonen som utgjør beslutningsgrunnlaget til eksempelvis Norge og NATO.

Mitt andre poeng handler om beredskap. I Ukraina har vi sett en imponerende håndtering av situasjonen, helt fra presidenten på toppen til traktorbønder som tauer stridsvogner. President Zelenskyi inspirerer en hel verden med sin opptreden, de militære styrkene kjemper utrettelig og hele det ukrainske folket viser hvilken enorm forsvarsvilje som bor i dem. Denne kollektive innsatsen er det vi kaller totalforsvaret her i Norge, og den er et direkte resultat av gode forberedelser i Ukraina etter krigen i 2014. Her hjemme er det samtidig grunn til å stille de litt kritiske spørsmålene. Ville vi som nasjon klart å håndtere en slik situasjon? Hvor godt forberedt er vi? Har vi beredskapen som trengs? De siste 15 årene har vi nettopp blitt utfordret på beredskap. Først gjennom terrorberedskap, så pandemiberedskap og nå gjør krigsberedskapen seg stadig mer aktuell.  Det er mange små ting du kan gjøre for å være litt bedre forberedt hvis en krise eller krig faktisk skulle oppstå. All nødvendig informasjon om din egenberedskap kan du finne på Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sine hjemmesider. Men kanskje viktigst av alt er den mentale beredskapen og innstillingen du har som individ. Kanskje har vi alle godt av bittelitt mer «paranoia»?

Jeg er kaptein i Luftforsvaret og jobber i dag på Forsvarets Høgskole /Luftkrigsskolen i Trondheim hvor jeg er så heldig å jobbe sammen med noen av landets utvilsomme fremste eksperter på militære Luftoperasjoner og Ukraina. Alt jeg skriver i denne teksten er likevel mine egne meninger, og skal ikke forveksles med Forsvarets offisielle syn. Ei heller skal det påstås å være noen form for ekspertuttalelse.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal