Norge skal arrangere bryte-VM i Oslo i starten av oktober. I forbindelse med mesterskapet har NRK produsert serien Hodet i klemme, der bryterne er fulgt i over ett år.
Konflikten mellom landslagssjef Fritz Aanes og hans tidligere landslagsassistent Eren Gjægtvik kommer tydelig frem i første episode. Der fremstår dessuten Aanes svært tøff i kjeften når han trener bryterne. De får noen kraftige meldinger. Lederstilen kan provosere.
– Jeg er ikke som alle andre, ingen A4 person. Noen kan kanskje mene at de nordnorske ordene jeg bruker kan virke vulgære, men det er ikke vondt ment. Jeg har den lederstilen jeg har og den passer ikke for alle, sier Fritz Aanes til Aftenposten.
Ville ikke ha et eget team
Han var uenig i at Team Felix skulle komme inn i landslaget, det vil at bryteren Felix Baldauf skulle ha med seg sin klubbtrener Eren Gjægtvik. Sistnevnte har betydd mye for 26-åringen under de vanskelige årene rent privat, men Gjægtvik har også vært assisterende landslagstrener i mange år inntil han ikke fikk fornyet kontrakten av forbundet etter fire år.
– Jeg fikk beskjed om at de skulle sentralisere trenerne i Oslo, sier kristiansunderen.
Så kom det likevel i stand en avtale der teamet kunne være med da OL ble utsatt. Aanes var imot det.
– Det er alltid uheldig med et team i teamet, mener landslagstreneren.
Eren Gjægtvik har full forståelse for det.
– I alle idretter er det en trener som bestemmer hvordan det skal være. Det vi har jobbet for er at det går an å trene likt, og likevel ha en type individualisering med tanke på kropp og hode, sier Gjægtvik.
Han er trener i idrettslaget Braatt i Kristiansund og tidligere trener på ungdoms- og juniorlandslaget fra 2016 til 2020.
Hva bunner konflikten i?
Landslagstrener Aanes opplyser at han ikke vil opplyse hva årsaken til konflikten er.
– Det er en konflikt om mange ting, ikke bare bryting, men også noe personlig, sier 43-åringen fra Narvik.
Tidligere har de samarbeidet godt, og Gjægtvik fikk takk for innsatsen da Stig- André Berge tok OL-bronse i Rio i 2016. Da Aanes og Bryteforbundet var uenige om kontrakten etter Rio, var det Gjægtvik som fungerte som landslagstrener i seks måneder.
Så kom Aanes tilbake for å lede herrene mot OL i Tokyo og deretter VM.
– Det var uenighet om hvordan treningsopplegget i norsk bryting skulle være den gangen, forklarer Aanes.
Han fikk fortsette.
Er ikke svart-hvitt
Sportssjef Erik Allum Rønstad i Norges Bryteforbund kjenner til at Aanes og Gjægtvig ikke lenger er verdens beste venner, men sier følgende:
– Når folk har sett den første episoden, vil man kanskje spørre – hvem er denne Fritz som trener og menneske?
Rønstad karakteriserer ham som tydelig, en nordlending som snakker høyt og med en fremtoning noen vil reagere på.
– Det er ikke tvil om at Fritz er veldig dyktig, sier sportssjefen, som selv har erfaring fra fotball, orientering og motorsport.
– Jeg opplever ham ikke som en autoritær trener, men fair, rettferdig og han stiller store krav til utøverne sine. Fritz har en tydelighet som jeg liker. Han er ansatt for å levere resultater.
– Men ingen brytere kvalifiserte seg til OL?
– Nei, og det er jo en erkjennelse vi alle har gjort at vi ikke presterte da det virkelig gjaldt. Men det er mer sammensatt enn å peke på en utøver eller trener. Det er en evaluering vi gjør kontinuerlig, både internt og inn mot Olympiatoppen.
– Alle kamper som er vunnet utenfor brytematten, var tunge å ta
Må være visse forutsetninger
Det siste kan Marit Breivik, Olympiatoppens assisterende toppidrettssjef, bekrefte. Hun sier at Olympiatoppen er tett på, og kjenner til isfronten og historien.
– Vi ser i dokumentaren at det virker som at de er ærlige på hvordan de har det og hva som har skjedd og hva som skjer. Så blir det en runde på hva man innerst inne ønsker og hva som skal til for å prestere og ha det godt i livet sitt. Det er Olympiatoppens rolle å utfordre på lederskap, involvering av utøvere, verdiarbeid, språkbruk og en kultur som er både klok og konstruktiv. Vi opplever at vi er i god dialog for å se på videre samarbeid og at de skal høre til en norsk toppidrettskultur.
Breivik legger til at det er gitte forutsetninger for å ha et samarbeid med et særforbund.
– Det skal vi jobbe konkret med sammen med bryteforbundet etter VM.
Har vært et uromoment
Blir så landslagsutøverne preget av at trenere ikke kan snakke sammen? Veteran Stig-André Berge formulerer det slik:
– Det har vært et uromoment, men nå er vi superhappy for at Felix er tilbake i troppen. Selv om han ikke skal være med til VM, er han med oss på treningsleir i Danmark. Han kommer inn med mye energi.
– Det er forskjellige meninger om landslagstrenerens måte å være på?
– Han har en lederstil som provoserer for å fremkalle reaksjoner, slik at vi blir mer skjerpet. Så kan man være enig eller uenig i filosofien. Resultatene kan tale for seg selv. Siden han tok over som landslagstrener i 2010, har norske brytere fått 23 medaljer. Før hans periode var det kun to-tre.
Berge mener at treneren er der døgnet rundt hvis en bryter trenger det i vanskelige perioder.
– På treningen er det ikke hans jobb å skaffe venner, men få oss til å prestere.
Håper på en løsning
Felix Baldauf, som ikke ønsker å være noe stridstema, sier at det har vært vanskelig å ha to trenere som han liker godt.
– Eren har vært med meg hele livet, er klubbtrener og en viktig støttespiller. Fritz har hjulpet meg til å bli en såpass god bryter som jeg er i dag. Jeg skulle ønske at det gikk an å finne en løsning, men etter hvert vil tro at det blir et veldig bra opplegg for meg. Nå er Eren og jeg enige om å gå all in for å følge landslagsopplegget.
– De to har veldig forskjellig lederstiler?
– Ja, Eren er menneskekjenner som ser og er flink til å ta vare på alle. Han er dyktig på det emosjonelle. Fritz skal produsere tøffinger. De to i kombinasjon har de siste årene vært en kjempeløsning for min del.