Gustav Iden løp inn til førsteplass på Oslo Triatlons olympiske distanse lørdag morgen. Da han skulle passere målstreken sto fortsatt arrangøren og jobbet med å bli ferdig med banneret.
– Det har faktisk skjedd med meg før at det ikke er ferdig. Det er bare gøy når stemningen er litt mer avslappet, sier Iden med et smil.
Det var duket for triatlon i Oslomarka utenfor hovedstaden. En runde med svømming i Sognsvann, en sykkeltur i Maridalen, for så to runder med løpeskoene på rundt Sognsvann igjen, sto på planen.
På oppløpet kom olympieren inn i ensom majestet. Selv med en åttendeplass fra OL i bena var det ingen som klarte å utfordre han på førsteplassen denne gangen.
– Jeg tror de andre er ganske langt bak. Det er nok gode ti minutter før det begynner å komme inn folk her, sier gullvinneren.
Fra Tokyo til Sognsvann
Fokuset etter Norges første OL-medalje i Tokyo ble naturligvis rettet mot Kristian Blummenfelt, da han løp inn til gull. Iden, som kom inn på åttendeplass kjenner på at det både var positivt og negativt å lande i Norge etter lekene.
– Når du ikke vinner er det jo ganske mye mindre oppmerksomhet på deg, heldigvis og uheldigvis. Det føles litt bittersøtt, for jeg skulle jo gjerne hatt den oppmerksomheten fra mediene som han fikk. Samtidig er det også deilig å slappe av, forteller Iden.
Men å slappe av finnes nesten ikke i vokabularet til en triatlet. Blummenfelt, som ikke var til stede under Oslo Triatlon, hadde allerede reist til Canada for å løpe finalen i verdensserien. Om én uke reiser Iden til Slovakia. Der skal han konkkurere for et europeisk lag i Collins Cup, mot et lag fra USA og et lag med utøvere fra resten av verden.
Så går ferden videre for begge to til både hel- og halv Ironman på Hawaii.
– Det hadde jo vært deilig å slappe av litt, men på den annen side har jeg såpass mange gøye mål fremover at jeg må bare jobbe videre.
Og hva er det som får disse utøverne til å gang på gang kjempe seg gjennom kilometer på kilometer med slit og melkesyre?
– Det er mestringsfølelse, og det å vinne, men også bare å delta er utrolig gøy og givende, forteller han.
Førsteplassen i dagens løp er nok ikke den største trøstepremien for åttendeplassen i Tokyo. Det store målet nå er å vinne OL i 2024.
En god nummer to
I den solrike morgenen på Sognsvann var det en annen landslagsutøver, Vetle Thorn, som ble Idens største utfordrer. Lenge klarte han å holde likt tempo som Iden, hvor de kom inn på likt til skiftesonen etter sykkelrunden. Men Thorn måtte se seg slått etter et par kilometer i løperunden.
– Skulle jeg ha noe sjans til å slå Iden i det hele tatt så måtte jeg ha en luke ut på løpingen. Jeg prøvde å bli med han ut der, men det gikk altfor hardt, sier Thorn.
Thorn har også satt seg mål om å bli med i neste OL. Men konkurransen er hard blant de beste guttene på laget når det kun er plass til tre stykker fra samme land. Sammen trener de nesten hver eneste dag.
– Jeg ser Iden mer enn jeg ser min egen familie. Det er kjekt at vi er flere som får trent bra sammen.
Han forteller om et landslag som er veldig målrettet og vet hva de vil. Det landslaget viste i OL med tre nordmenn blant de elleve beste, vitner om at det de jobber med i laget fungerer, mener Thorn.
– Det er veldig inspirerende å trene med de disse utøverne hver dag, sier triatleten.
Gode fremtidsutsikter
Norge har med årene bygget opp et solid landslag i triatlon. På herresiden var alle de tre mulige OL-plassene fylt opp i Tokyo, mens kvinnene stilte med Lotte Miller. I Paris i 2024 håper de at de kan stille sterkere på begge sider.
Triatlonforbundets markedssjef, Per Morten Hjemgård, sier han har stor tro på at Norge vil stille med et helt mixed-lag i de kommende olympiske lekene. Hjemgård legger også trykk på at det er viktig med fler sponsorer i forbundet, for at de skal klare å nå målene de har for store mesterskap.
– Vi har etter hvert fått et kjempesterkt lag på både herre- og kvinnesiden. Nå er det bare tre år til OL igjen, så vi håper å holde momentum oppe, sier han.
I Oslo Triatlons olympiske distanse kom Solveig Løvseth inn på en førsteplass på kvinnesiden. Hun slo også mange av guttene, og kom på en fjerdeplass totalt.
– Solveig har hatt en rivende utvikling i det siste, forteller Hjemgård.
Sammen med Lotte Miller, som ikke var til stede under helgens løp, er troen sterk på at Norge kan stille til mixedstafetten i OL om tre år, hvor to jenter og to gutter skal konkurrere sammen. Det klarte ikke Norge å kvalifisere seg til i år. Løvseth selv tror kvinnene i triatlon bare blir sterkere og sterkere.
– Jeg har stor tro på at vi kan stille med et stafettlag i OL i 2024. Damelaget er litt nytt sammenlignet med guttenes satsing. De har gått litt foran, forteller hun.
Løvseth mener damelaget er der guttene var for omtrent fem år siden. Med tanke på den store utviklingen de har hatt siden de stilte med én mann i OL i Rio i 2016, til å ha tre nordmenn i topp elleve i Tokyo, tror hun vi kan se en lik utvikling hos damene.
– Vi er jo en del av det samme miljøet og har samme apparat rundt som guttene, så jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal komme opp på samme nivå.
I år har både kvinnene og mennene vært på treningsleir sammen i flere måneder, som har resultert i mye god trening, da alle er så motiverte for det som ligger foran dem.
– Vi var veldig nærme med å klare å få et mixed-lag med til Tokyo uten å trene på det, sier Iden.
Om tre år er laget mer forberedt enn det de var i år, og da er laget klare for å prestere, avslutter Løvseth.