Bildene av de norske spillerne spredte seg i pandemifart. Stormakter fulgte etter.

Drøye fem måneder senere oppleves markeringene mot VM-arrangør Qatar mer som en parentes.

De følges ikke lenger av nyhetssaker og masseposting i sosiale medier. Ståle Solbakken pepres ikke lenger med spørsmål om Qatar etter kampene.

Det er på mange måter naturlig. Nyhetens interesse har bleknet. Ikke minst henger ikke lenger en reell debatt om boikott over markeringene.

Den ble lagt død da Fotball-Norge i juni stemte ned norsk boikott av neste års VM i Qatar.

Målestokken

Fremmedarbeiderne i Qatar har ikke fått det bedre av den grunn.

Nylig publiserte Amnesty en ny rapport om migrantarbeideres arbeidsforhold i Qatar. Der dokumenteres det at tusenvis dør uten at dødsårsakene etterforskes skikkelig.

Mens Solbakken vil bli målt på om landslaget når mesterskap, vil fotballforbundet bli målt på om ordene om Qatar fylles med nok handling.

Ritualet ble gjentatt både mot Nederland, Latvia og Gibraltar: Da nasjonalsangene var avspilt, ble et banner brakt inn på banen. Et samlet norsk lag holdt det opp for kamera.

Fair play for migrant workers! – Human rights on and off the pitch, sto det på banneret før de to første kampene.

Make the changes count! var hovedbudskapet før Gibraltar-oppgjøret tirsdag kveld. Med andre ord: Sørg for at reformene innføres i praksis og ikke bare på papiret.

Det er positivt at spillerne ønsker å stå opp for grunnleggende rettigheter.

Dessverre virker kampen ganske ofte håpløs. Tilbakeslagene kommer i høyt tempo.

Messis glans

Da boikott ble nedstemt, vedtok Fotball-Norge i stedet 26 konkrete tiltak. De skal styrke menneskerettighetene i Qatar og i fotballen.

En arbeidsgruppe i Norges Fotballforbund er i gang med disse. Det samme er en tilsvarende gruppe i Det europeiske fotballforbundet (Uefa).

Arbeidet er tidkrevende. Det handler om å presse frem endring sakte, men sikkert. Ofte millimeter for millimeter. Det er likevel nedstemmende hvor mye enklere det er å få øye på motstanderens seire.

De kommer tett:

Tidenes beste fotballspiller Lionel Messi signerte for Paris Saint-Germain, klubben som eies av Qatars oljefond. Det gikk ikke mange timene før et bilde av Messi frontet en reklamekampanje for det statlige flyselskapet Qatar Airways.

Argentineren vil bli brukt for alt han er verdt for å gi Qatar internasjonal glans. Det vil også Kylian Mbappé bli. PSG avslo et gigantbud på ham fra Real Madrid.

Nasser al-Khelaifi blir stadig mektigere i internasjonal fotballpolitikk. PSG-presidenten har ministerpost i Qatar. Nå er han i gang som leder av storklubbenes interesseorganisasjon ECA. Den veien åpnet seg for ham da noen av de største klubbene gjorde seg uspiselige med de mislykkede superliga-planene.

Sverige er del av den nordiske alliansen av fotballforbund som lenge har snakket om at dialog skal presse frem endringer i Qatar. Likevel planla de en treningsleir til Qatar i januar, slik de har gjort flere ganger før. Svenskene viste blant annet til gode treningsforhold.

Sviktes

De som jobber for å legge press på Qatar og de internasjonale fotballtoppene, sviktes av Messi og Sverige.

Onsdag formiddag kom meldingen om at Sverige likevel ikke legger treningsleiren til Qatar. Det skjer etter sterkt press fra svenske toppklubber.

At forbundet i det hele tatt tok valget om å reise dit, var uansett uforståelig og skremmende. Det setter hele den nordiske kampen for endringer i Qatar i et underlig lys.

En tilsvarende treningsleir i 2019 fikk Finland-spiller Tim Sparv til å våkne. Da landslagskollega Riku Riski nektet å reise av moralske grunner, bestemte han seg for å sette seg inn i situasjonen.

Denne uken skrev Sparv et tankevekkende innlegg for The Players Tribune.

Han beskrev hvor lett det er å forsvinne inn i egne trivielle tanker. Spørsmål som hvordan laget kan bli bedre kan overskygge langt viktigere spørsmål som arbeideres rettigheter.

Nå forstår Sparv hvilken rolle fotballstjerner kan spille i samfunnsdebatten.

– Jeg er bare en nobody fra Finland. Forestill deg om alle begynte å snakke om temaer som Qatar, skrev han.

De viktigste ordene

Hvis flere store navn tør å snakke høyt om problemene frem mot Qatar-VM, kan det være en motvekt til Sverige, Messi og landets mange PR-triumfer. Problemene strekker seg forbi Qatar. Enda viktigere er det kanskje å forplikte idrettslederne til å bry seg mer om menneskerettigheter fremover.

Det har skjedd viktige reformer, men det er ikke nok. Fifa-presidentens åpenlyse flørting med Saudi-Arabia understreker det.

Samtidig ligger ikke ansvaret hos spillerne.

Som toppfotballdirektør Lise Klaveness fastslo forrige uke, er det bra om spillerne ønsker å markere. Men det er ledernes jobb å presse frem endringer.

Det viktigste Klaveness sa, kom som et løfte:

– Vi skal fortsette jobben uavhengig av om vi kommer oss til VM.

Hva som skjer etter at VM-flomlyset er slukket, blir den virkelige testen på om alt pratet om Qatar var mer enn ord.