Pågripelsen av regimekritikeren Roman Protasevitsj i Hviterussland søndag var så spektakulær at den kunne vært plukket fra et Hollywood-manus. Like fullt er den bare ett av mange eksempler på et diktatur som bryter menneskerettighetene og har gjort det lenge.
Dette visste toppene i Det europeiske fotballforbundet (Uefa) veldig godt også for en måned siden. Likevel bestemte de seg for å tildele et mesterskap til landet.
Beslutningen er knapt til å tro.
Bakgrunnen er denne: I år skulle Hviterussland egentlig arrangert U19-EM for kvinner, Champions League i innendørsfotball og Uefa-kongressen. Pandemien satte en stopper for alt dette. Slik kunne viruset gitt Uefa en enkel vei ut av et problem de hadde skapt for seg selv.
Men da Uefas styre møttes 20. april, valgte de i stedet å sende ungdomsmesterskapet til Hviterussland i 2025.
Fotballtoppens virkelighetsflukt
Den opprinnelige tildelingen skjedde i 2019. Den er ille nok i seg selv. At fotballtoppene gjør en ny tildeling etter alle menneskerettighetsbruddene som er dokumentert siden da, er rystende.
Overgrepene har også rammet idretten direkte. En rekke utøvere i landet er de siste månedene blitt hardt straffet for å ha deltatt i fredelige demonstrasjoner.
Ishockey-VM ble fjernet fra Hviterussland etter langvarig press utenfra. Den internasjonale olympiske komité (IOC) har suspendert det hviterussiske forbundet. Torsdag ble også sykkel-EM i Minsk avlyst.
Fotballen går motsatt vei.
– Som en sportsorganisasjon mener vi det er vår oppgave å promotere utviklingen av fotballen i regionen også under nåværende forhold, skrev den svenske Uefa-visepresidenten Karl-Erik Nilsson i et svar til fotballbladet Josimar.
En viktigere oppgave ville vært å stå opp mot grove menneskerettighetsbrudd. Eller i det minste avstå fra å belønne regimer som står bak dem.
Styret bestemte alt
Det er tross alt nedfelt i Uefas egne retningslinjer. På hjemmesidene, hvor de snakker pent om seg selv, står det at Uefa er «forpliktet til å støtte og sikre menneskerettigheter, særlig når det gjelder de store konkurransene».
I 2017 kunngjorde de nye kriterier for menneskerettigheter i tildelingen av mesterskap. Uefa-president Aleksander Ceferin understreket at kravene skulle omfatte alle turneringer.
Til tross for dette ble Hviterussland pekt på i 2019.
Det er Uefas styre som bestemmer hvem som skal arrangere turneringene deres. I forkant skal den relevante komiteen, i dette tilfellet kvinnekomiteen, gå gjennom søknadene. I praksis er det ikke alltid en reell behandling av søknadene der. Om eller hvordan menneskerettighetene ble vurdert før tildelingen i 2019, er det ikke kommet gode svar på.
Den ferskeste tildelingen var imidlertid aldri innom noen komiteer i det hele tatt.
NFF-styremedlem Jon Mørland tiltrådte kvinnekomiteen i september 2019. 28. april spurte han Uefa hva som lå bak Hviterussland-valget. Han fikk ikke noe godt svar. Da Aftenposten tok kontakt denne uken, spurte han på nytt.
I svaret gjentar Uefa argumentet om at Hviterussland egentlig skulle hatt flere arrangementer i år. Organisasjonen sier også at de vil overvåke situasjonen i landet før de starter samarbeidet om mesterskapet.
Det forsvarer uansett ikke valget lederne gjorde i år.
Sprekkene i Fifas reform
Spriket mellom ord og handling er et kjent syn i fotballen. VM-tildelingen til Russland og Qatar skapte storm. Etterdønningene presset frem endringer i Fifa. Nå er det ikke lenger styret som bestemmer VM-arrangørene. Det stilles krav om menneskerettigheter.
Men reformene stoppet med de to største turneringene: VM for menn og kvinner.
Dermed sto ingenting i veien for Kina da de i 2019 ble tildelt VM for klubblag. Da Fifa-presidenten året før lanserte planer om nye turneringer, var det angivelig med pengestøtte fra Saudi-Arabia.
Det får en til å lure på om fotballens øverste ledere egentlig bryr seg, eller om de bare gjør akkurat nok til å møte kritikken.
Kan ikke bare se på
I norsk idrett er det en voksende debatt om hvor den moralske grensen bør gå. Det er på tide. Men avstanden kan bli lang fra norske konklusjoner til internasjonale endringer.
Problemet, ifølge utvalget som akkurat har vurdert Qatar og Fifa, er at Norges innflytelse i de store fotballorganisasjonene er altfor liten.
I dag har ikke Norges Fotballforbund ett eneste medlem i de mange Fifa-komiteene. Det er syv norske representanter i Uefa-komiteer. Utvalget mener NFF bør mobilisere for å «få gjennomslag for norsk fotballs interesser».
Ansvaret er åpenbart. Norske ledere kan ikke sitte og se på at idretten misbruker sin makt.
Mesterskap bør ikke legges til et brutalt diktatur som Hviterussland. Det må i hvert fall ikke skje uten at norsk idrett protesterer.