6. oktober 2019. 4. divisjonskamp mellom Osterøy og Åsane 2. Henrik Udahl hadde scoret, men med åtte minutter igjen å spille dro dommeren opp det røde kortet. Dermed endte det i frustrasjon for spissen likevel.
11. juli 2021. Fotballens første virkelige festdag etter koronapandemiens utbrudd. Vålerenga lå under 0–2 mot erkerival Lillestrøm, men en redusering av Aron Dønnum fikk laget tilbake i kampen. Og etter 84 minutter kom endelig muligheten Udahl hadde ventet på. Dønnums stikker i rommet bak LSK-forsvaret var god. Udahl nølte ikke et sekund og banket ballen opp i nettaket. Da eksploderte det blant de litt over 6000 tilskuerne på VIFs hjemmebane. Oppgjøret var det første i Norge med så mange tilskuere siden pandemien begynte.
For Henrik Udahl kunne kontrastene mellom de to opplevelsene knapt vært større.
– Det er ikke så mye mer enn halvannet år siden det røde kortet. Jeg vet ikke helt om jeg da tenkte at jeg skulle spille her nå. Ting som dette gjør at man glemmer litt de tunge kveldene man har trent på egen hånd, sa Udahl etter 2–2-kampen mot LSK søndag.
Tok grep for å redde karrieren
Han er snart halvveis i sin første sesong etter returen til VIF. For Udahl har forsøkt seg i Oslo-klubben tidligere. Men mot slutten av 2016 innså han at nåløyet ble for trangt. Han dro vestover for studier i fysioterapi og endte opp med å spille for Åsane ved siden av.
Spissen la mye svette og tid i utviklingen sin. Han tok kontakt med mental trener, la om kostholdet og trente avslutninger alene på morgenene. Han hadde noen tøffe opplevelser, som den nevnte utvisningen høsten 2019, men i fjor fikk han lønn for alt strevet. 19 scoringer for Åsane sikret ham tittelen som toppscorer i 1. divisjon.
Da kom telefonen fra VIF. Udahl var forberedt på å være tålmodig i jakten på spilletid dette første året tilbake i Oslo. Vidar Örn Kjartansson var det klare førstevalget på lagets spissplass ved sesongstart.
Men da Kjartansson ble skadet i slutten av mai, fikk han en tidlig mulighet til å markere seg.
Siden er det blitt solide fem scoringer på syv kamper. To målgivende pasninger forsterker bare inntrykket av at 24-åringen er i ferd med å finne seg til rette på Valle.
Farlig foran mål
Mot LSK kjempet han med én eller to motspillere i ryggen så å si hele oppgjøret. Det var tungt å få noe særlig med sjanser mot gjestenes dype forsvar.
Men da muligheten bød seg like før slutt, var Udahl nådeløs. Det er gjerne slik han er. Spissen markerer seg ikke nødvendigvis så veldig i selve spillet, men han pleier å ta vare på mulighetene han får. Og å gjøre det med rammen som var på Valle søndag kveld, illustrerte bare reisen han har hatt de siste årene. Øyeblikket mot LSK ga ham følelsen av å være med på noe større.
– De siste årene av reisen min har det kjentes som om jeg har spilt mye for meg selv. Nå føles det som om jeg spiller mer for klubben. Det er en spesiell følelse. I Åsane var det snakk om å spille meg selv opp. Her er jeg et sted der jeg vil bygge klubben, sier Udahl.
Vil forbedre poengfangsten
Han nyter det å være en viktig bidragsyter for laget. Men den forløsende følelsen han fikk etter søndagens scoring, hadde også en bismak.
For VIF må ta flere poeng. På de syv kampene han har startet etter Kjartanssons skade, er det kun blitt ti poeng. Det er ikke godt nok for et VIF-lag med store ambisjoner. De ligger fortsatt på tredje, men uavgjortresultater som det mot LSK gjør en pallplass langt ifra sikkert. Flere av konkurrentene bak på tabellen har færre kamper spilt.
Så hva må VIF gjøre?
– Det er det som er et så vanskelig spørsmål. Vi er egentlig fornøyde med prestasjonene i dag, men så er det en av de kampene vi ikke klarer å vippe i vår favør. Vi må bare fortsette å prøve. Det hjelper ikke å krisemaksimere. Det kommer til å snu til slutt.