Vålerenga – Lillestrøm 2–2

VALLE (Aftenposten): Frustrasjonen hadde begynt å bre seg hos både VIF-spillerne og fansen på Intility Arena. Null poeng mot erkerival LSK på en festklar hjemmebane ville vært en gedigen nedtur.

Da Henrik Udahl så utlignet til 2–2 ti minutter før slutt, kjentes det ikke bare som at tilskuerne kun jublet for et viktig mål mot erkerivalen, men også for at de var såpass mange som kunne samles om et slikt øyeblikk igjen. Lydnivået på Valle var høyt og stemningen av et format man sjelden ser i norsk fotball.

For med litt over 6000 tilskuere på plass for første gang siden pandemiens start kokte det ikke bare ute på kunstgressmatten, men også på tribunen.

Med såpass mange på stadion og to erkerivaler som møttes, var dette norsk fotballs første store fest på en god stund.

Og med seg på nachspiel tok de to lagene med seg hvert sitt poeng.

– Det var en vanvittig ramme rundt kampen. Da er det kjipt å ikke kunne gi de som kommer, tre poeng, sa målscorer Udahl etterpå.

Full kok

Allerede 40 minutter før kampstart ga den store gjengen med VIF-supportere på ståtribunen bak det ene målet god lyd fra seg. «Lillestrøm ned i første!» gjallet utover arenaen mens lagene varmet opp.

Om VIF-tilhengerne virkelig mente akkurat det ropet, er en annen sak. For dette oppgjøret savnet de da LSK var nede i 1. divisjon i fjor. Ingen kamp betyr mer enn denne. Og da lagene kom ut på banen, var det en eksplosjon av lyd som møtte spillerne.

– Er det vanskelig å regulere spenningsnivået når det plutselig er så mange på kamp?

– Jeg synes ikke det. Vi gikk ut fra start og kjørte over dem. De kom ikke ut, mens vi skapte sjanse på sjanse. Så vi brukte energien som kom, på en positiv måte, sa Udahl.

Det var elektrisk stemning blant VIF-fansen. Foto Terje Bendiksby

Gjestene fra Lillestrøm hadde ikke egne fans med seg på bortetribunen denne kvelden. Men avskjeden de fikk av egne supportere, med pyroeffekter og sang før avreise til Oslo, levnet liten tvil om hvor viktig kampen var også for dem.

Og lite ville vel vært deiligere enn å gjøre det helt stille i erkerivalens hjem.

Manglende VIF-uttelling

Men i åpningsminuttene etter «Vålerenga kjerke» var det alt annet enn stille på Valle. Den første gigantmuligheten kom allerede etter fire minutter, da Christian Borchgrevink fant Amor Layouni på bakerste stolpe. Vingen avsluttet på halvspretten og traff stolpen.

VIF førte, VIF presset, og de fremmøtte på tribunene responderte deretter. Hjemmelaget hadde vært best i den heseblesende åpningen, men manglet uttelling i målprotokollen.

Og uten det kom stadig LSK bedre med i kampen. De gule og svarte fikk tak i ballen litt oftere, uten at de fikk til stort med den. Men de lyktes delvis i å forstyrre vertenes rytme. Keeper Mads Christiansen tok seg god tid på utspillene, til høylytt pipekonsert fra gjengen bak målet hans.

Så bød muligheten seg. LSK spilte seg forbi VIFs høye press. Gjermund Åsen fant mye rom og slo ballen mot Thomas Lehne Olsen. Han hoppet over på genialt vis, og dermed fikk Lars Ranger et hav av tid til å trille inn 1–0. Vingbacken har slitt med skader de siste årene, men kunne juble ellevilt for sin første eliteseriescoring.

LSK-spillerne i gledesrus etter Lars Rangers 1–0-mål. Foto Terje Bendiksby

Omdiskutert scoring

De hadde fått seg en skikkelig kalddusj, men VIFs fans lot seg ikke prege veldig av det. Og laget deres fortsatte å presse, men hadde noe av luften gått ut av ballongen? De beleiret LSKs halvdel, men slet med å komme til gode nok muligheter.

Da nok et angrep ble stoppet like før hvilen, slo erkefiendene til igjen. Ifeanyi Mathew løftet ballen over VIF-forsvaret og til Olsen. Hele Intility ropte på offside, men LSK-angriperen nølte ikke. Han satte fart og pirket ballen enkelt forbi Kristoffer Klaesson.

2–0 og pipekonsert. Ved første øyekast så det ut som Olsen hadde vært mange meter offside, men TV-reprisene viste at det var vanskeligere å konkludere.

Thomas Lehne Olsen (t.v.) scoret LSKs andre. Foto Terje Bendiksby

Dønnum kom inn

VIF måtte ha noe etter pause. Trener Dag-Eilev Fagermo satte innpå Aron Dønnum. Det ga umiddelbar uttelling. Osame Sahraouis chip inn i feltet gikk forbi nesten alle, men på bakerste kunne Dønnum banke inn reduseringen.

Volumet hadde vært skrudd ned en stund, men da våknet hjemmefansen igjen.

Og spillerne øynet utligning, anført av en spillesugen Dønnum. Vingen driblet seg inn fra sin høyrekant og serverte Layouni i god posisjon. Avslutningen reddet Christiansen på godt vis.

VIF hadde så å si alt spillet, men 2–2-målet lot vente på seg. Ti minutter før slutt fikk Dønnum ballen igjen, men avslutningen fra skrått hold ble blokkert. Desperasjonen begynte å melde seg både hos hjemmelagets fans og spillere.

Men de skulle få noe å juble for, og Dønnum var arkitekten. Han fikk ballen inne i banen og sendte den gjennom til Udahl. Spissen har vært i form i det siste og gjorde ingen feil da han banket ballen opp i nettaket.

Det ga dagens høyeste brøl fra Intility-publikumet. De jaget spillerne sine fremover i jakten på seiersmålet.

Men det fikk de aldri.