Norge-ROC (Russian Olympic Committee) 26–27: «Rossiya! Rossiya!» De finaleklare russiske spillerne tar imot ropene fra VIP-tribunen. Lykken lyser fra ansiktene deres.
Russland er utestengt fra OL, men i Tokyo synes de overalt.
Fredag slo de russiske håndballjentene ut Norge. Semifinaleseieren var fortjent.
Russerne var best.
Men de burde aldri vært her.
Den sterke russiske tilstedeværelsen i OL svekker idrettens troverdighet.
Ikke til å leve med
Først et par forbehold: Noen vil stemple dette som ordene til en dårlig taper. Det er forståelig.
Denne kritikken handler heller ikke om at de russiske håndballspillerne har gjort noe galt. Det er ingen holdepunkter for å påstå at de er noe annet enn store idrettsutøvere.
Men det er problematisk at Russland er så synlige i dette mesterskapet.
Bakgrunnen er kort fortalt denne: I 2015 ble tidenes største idrettssvindel avslørt. Et statsstyrt russisk dopingprogram hadde foregått under vinter-OL i Sotsji året før.
Russland ble utestengt fra de to neste lekene, men enkeltutøvere fikk lov til å delta så sant de ikke kunne kobles til skandalen.
En forutsetning for å slippes inn i varmen igjen, var å gi etterforskere tilgang til data fra dopingprogrammet. Slik kunne man få flere svar om hva som hadde skjedd, og hvem som var involvert. Så ble det avslørt at disse dataene var tuklet med.
Russerne prøvde seg på en dekkoperasjon av dekkoperasjonen. Da viste de at de ikke bryr seg om å ta et oppgjør med egen fortid.
Det er selvsagt problematisk å straffe uskyldige utøvere. Terskelen bør være svært høy. Men her var alternativet at man kan lure hele systemet og slippe unna med det.
Det er ikke til å leve med for idretten.
Narrespill
Etter åpningsseremonien skrev jeg at Russland holder idrettsverdenen for narr. Narrespillet er blitt enda mer påfallende i de to ukene siden.
Fredag gikk håndballaget deres til finale. Lørdag møter det norske sandvolleyballparet Anders Mol og Christian Sørum en russisk duo til gullduell. «Russian Olympic Committee» står foreløpig med 17 gullmedaljer.
De får ikke kalle seg «Russland». De får ikke bruke det russiske flagget. Og den russiske nasjonalsangen spilles ikke under medaljeseremonier.
Men alle skjønner at det er Russland de representerer.
De suverenes forbannelse
Det var ikke det de norske håndballjentene var opptatt av etter et av karrierens største nederlag fredag.
Dette norske landslaget er rammet av suksessens forbannelse. Listen heves i takt med gode prestasjoner. Det som en gang ble hyllet som bragder, tas plutselig for gitt.
Det betyr at tap i semifinalen er en enorm nedtur.
Én etter én kom de i intervjusonen etter tapet. De hadde med seg gule post-it-lapper. Der sto det hvilke medier som hadde bedt om å få snakke med dem. Øynene deres fortalte alt om hvor tungt det var, men oppgaven måtte gjennomføres.
– Er jeg ferdig nå eller? utbrøt Nora Mørk på et tidspunkt.
Stine Bredal Oftedal måtte ta en pause. Hun snudde seg med ryggen til mens tårene rant. Hun lot de trille mot brystet til Marit Malm Frafjord.
Oftedal har vunnet alt, men aldri OL. Selv om Norge er verdens beste håndballag, har hun ingen garanti for at det vil skje heller.