– Man har ulike oppfatninger av hvor skoen trykker, oppsummerte kommunens advokat Sverre Larhammer i tingretten tirsdag.

I sitt forsvar av kommunen i erstatningssøksmålet snur han hver stein for å sortere utfordringene til jenta og familien.

– Juridisk må det være noen objektive vurderinger. Det er ikke nok at man opplever seg mobbet, rent subjektivt. Hva var det underliggende årsaka til at hun særlig fikk det vanskelig på ungdomsskolen? Det er ikke nok at man føler seg plaget eller har det vanskelig, innledet Larhammer i retten.

La fram flere hendelser

I kommunens innlegg ble sykdomshistorie i familien og andre traumatiske hendelser trukket fram for å nyansere påstanden om at skolemobbing er hovedårsaken til at jentas psykolog vurderer henne som 75 prosent ufør allerede i 20-åra.

Nav har vurdert arbeidsevnen som svak etter en periode hos en arbeidstreningsbedrift.

– Var det systemet som var feil, eller kunne det i noen forhold ligge hos henne? Det er en viss rød tråd i saka at familien i liten grad ville lytte til individuelle forhold hos jenta i møte med skolen og hjelpeapparat, men bare kritiserte systemet, påpekte Larhammer.

Seint utredet

Han la fram eksempler på kontakt mellom familien og barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), der familien var negativ til å utrede eventuelle andre diagnoser ved jenta.

– Det er alvorlig at hun i 9. klasse ennå ikke var skikkelig utredet. PTSD-diagnosen ble satt åtte år etter at det traumatiske sluttet (mobbingen, journ. anm.), mens personlighetsforstyrrelsen har fulgt henne lengre, påpekte han.

– Når man ikke greier å bli enig om en felles virkelighetsforståelse er det vanskelig å sette inn adekvate tiltak.

Elevmapper

Fra elevmappa i grunnskolen la kommunen fram notat om episoder med jenta og andre elever, der også hun sjøl var voldsom og utagerende.

– Det kommer fram at kontakten med henne kunne utfordre både lærere og elever. Alle hadde ikke like lett for å takle henne, sa Larhammer.

Han viste til at mens foreldrene diskuterte mobbetiltak med skolen, ble barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) et økende tema for skolen.

Advokaten viste også til at fastlege ble skiftet flere ganger.

– Gjorde sitt beste

Til slutt flyttet jenta til en skole på en annen kant av landet, betalt av heimkommunen.

– Det er ei jente som har strevd, og har hatt det vanskelig, men personlighet og samspill med andre og evne til å tolke sosiale reaksjoner. Systemet har arbeidet så godt de kunne for å hjelpe henne, med både helsesøster, skole, BUP og PPT, argumenterte han.

Larhammer la også fram at jenta uten hell har forsøkt å få tidligere klassekamerater til å vitne om den påståtte mobbingen.

– Hva er slik det faktisk var, og hva er slik man tenker tilbake at det var – eller ønsker at det var? spurte Larhammer retorisk i innledningen sin.

Det er satt av fire dager til saka, som har 20 personer på vitnelista, deriblant mange skoleansatte, Nav og fra det øvrige hjelpeapparatet.