Eleven, som i dag er ei ung kvinne i begynnelsen av 20-åra, fortalte hvordan mobbingen har gjort henne svært skeptisk til andre mennesker.

Ifølge jenta ble hun aldri invitert i bursdager etter 5. klasse.

– Det har gjort at jeg har blitt veldig redd for å miste venner.

– Lærer mobbet

I retten viste hun spesielt til en lærer som hun mener «legaliserte» mobbingen i 6.–7. klasse.

– Han lot meg gjennomgå foran de andre. Da var det liksom greit å mobbe meg. Han brukte meg for å styrke sin egen autoritet i klassen. Slikt er det forsket på, sa hun, tydelig bevisst på egen mobbehistorie.

Hun fikk siden en annen kontaktlærer, men uten at mobbingen opphørte, fortalte hun.

Plaget på skolebussen

Videre beskrev hun en hverdag hvor «alle var imot henne» på skolen, og ofte sa ting for å framprovosere en reaksjon.

– Klassen var alltid uenig med meg, samme hva jeg sa, men det var også slag og spark. Friminuttene var skumle, da holdt jeg meg aller mest aleine.

Hun trakk fram var en svømmetime hun ble holdt under vann og at hun på skolebussen ble skubbet inn i setene foran.

– Det skjedde mye på bussen. Sjåføren hadde ingen kontroll. Når jeg gikk av, ropte de stygge ting til meg, gjerne om ting som hadde skjedd på skolen og om familien min, sa jenta.

Dyr ble en viktig trøst for henne da hun var mest aleine.

Begynte å ta igjen

Et par ganger skal hun sjøl ha sparket medelever på ungdomsskolen, men la skylden på de andre for å ha startet det.

Etter hvert tok hun igjen for å få respekt:

– Jeg gikk fra å være redd til å bli forbanna, og ble nok også betegnet som å være «en vanskelig elev». Da hadde jeg gitt opp å si fra til lærerne, sa hun.

Skylder på skolen

Kommunens advokat ville fram til konkret hvem som mobbet.

– Det var alle, elever og ansatte, men barna til ansatte var verst. De som ikke sier fra imot mobbing, de mobber også.

– Kunne du gjort noe annerledes i tida di på skolen?

– Nei. Dette handler om systemet, og skolen som ikke greide å stoppe mobbingen. Før jeg flyttet hit var jeg populær og hadde venner, og når jeg tok 10.-klassen borte, trivdes jeg igjen, svarte hun Larhammer.

– Hva tenker du om hjelpeapparatets fokus: Var det på både deg og på systemet?

– Jeg synes det har vært mest fokus på meg, og det liker jeg ikke. Det eneste vi kunne ha gjort sjøl, var å flytte, svarte jenta.