2015 er endelig ferdig. Det er godt å ha et helt ferskt år å ta av. En ubrukt årgang som ingen har aning om hva skal fylles med. Hva ble det egentlig med det forrige året? Hva sitter vi igjen med? For noen har det vært et år med glede og lykke. For andre har det vært lange måneder med sorg og sykdom. Noen husker at sommeren var fæl. Nok en gang. Andre husker 2015 som året der Daniel Berg Hestad scoret et karatespark av et mål i Skottland.

Det eneste vi kan være sikre på er at man gjennom 2015 ble et år eldre. Den utgaven av oss som vi ser i speilet er nå et år gamlere. Heldigvis, spør du meg. Noen synes det er kjekt å bli eldre. De unge som endelig er gamle nok til å bestemme litt mer enn i fjor. Mange voksne synes det ikke er så kjekt at tiden gir oss tegn til slitasje. En liten trøst er det at det skjer med oss alle. Foruten Mick Jagger som er sprekere enn ville hester og som aldri blir tilfredsstilt.

Var alt bedre før? For hva med 2006? Ikke bra. MFK rykket ned fra Tippeligaen. Eller 1986? Gud forby. For hva med Rick Astley og Modern Talking? Gir fortsatt frysninger, ikke sant? Eller hva med å ta frem noen polaroidbilder fra den gang da. Tror ungene av i dag ville fått latterkrampe. Det igjen er direkte helsebringende og anbefales herved sterkt. Smøla hang også med. Jeg husker ennå et konfirmasjonsbilde av en ung gutt med lakserød skjorte, blått slips og et uutgrunnelig blikk mot verden som bare Morten Harket ville misunt. Sveis? Hockey, så klart. Tro meg, alt var ikke bedre før.

Kunsten er å innse at det er greit at man blir et år eldre og kose seg med det man ser i speilet. Men det betyr ikke at vi ikke trenger å slappe helt av. Det å gjøre ålreite ting ting for seg selv og andre vil aldri gå av moten. Å gå en tur i skogen i stedet for en time foran en PC-skjerm vil være supert uansett tiår. Jeg har også hørt at tran er sunt selv om jeg har mine tvil hver gang jeg svelger unna.

I starten av året er det mange som har lyst til å skifte kurs i livet. Noen har lyst til å slutte med røyk. Andre har lyst til å trene mer i det nye året. Mange ønsker å jobbe mindre, andre skaffe seg en jobb. Som regel blir det nesten akkurat som før og det kan kanskje være like greit. Noen vil få livet helt forandret i 2016 pga alvorlig sykdom og mange vil miste noen av sine nære i løpet av dette året. Livets gang er nådeløst for enkelte.

Hvordan er det så med medisinsk verden? Var alt bedre før? Slettes ikke, det går fremover hele tiden. Det som var god medisin for tiår tilbake, er nå avleggs og til dels til latter og skremsel nå. Hvor mye rart gjorde man ikke med magene til folk, før man oppdaget at magesår skyldtes en bakterie? Hva med lobotomi og årelating? Det som nå anses som korrekt behandling for sykdommer, kan bli til lett hoderisting og skjelmske smil i fremtiden.

Har vi leger noen ønsker for 2016? Et ferskt antibiotika hadde ikke vært å forakte. Vi har bruk for noe nytt da noen bakterier begynner å bli for smarte for oss. Men noen av de største utfordringene vi har er nok at mange ungdommer sliter med å tilpasse seg et samfunn som jager videre i et forrykende tempo. Jeg kunne tenkt meg en verden som var mer tilpasset for de som ramler utenfor og spesielt for de unge. Det er nå engang de som er fremtiden.

2015 var også det året jeg skrev om at ungdommer er ålreite dyr, om å være rause med hverandre og gjerne be fastlegen om å putte en finger opp i rumpa. Jeg oppfordret også til å klatre i tre sammen med Keith Richards og hedre vår mor og Kongen.

For noen var 2015 det håret som gikk skeis. Men tror du Kongen ville brydd seg om det? Neppe.

Lykke til med 2016, folkens. Hold ut!

LES FLERE FASTLEGE-SPALTER HER: