Hva er rundt, med hull i midten og som vokser fra vi er i 20-årene og helt til vi dør? Et hint til: når vi er unge, så bryr vi oss ikke om den. Etter hvert som vi blir gamle, så snakker vi mer og mer om den. Ingen bjeller som ringer? Men bare vit at vi er veldig nært. Bjellene altså. Hva jeg snakker om? Prostataen, så klart!

Prostata! Det er skummelt det, verre enn halloween og Pompel og Pilt til sammen. Bare ordet gir kneskjelvinger og intens lyst til å gå på do. Den holder oss nattevåken og gir oss bekymringer. I tillegg gjør den at vi mannfolk anlegger bart hver november for å rette et fokus mot den snikende faren i underlivet.

Menn er ikke like flink til å gå til lege som damer. Noen synes det er ubehagelig å snakke om seg selv og andre er redde for om legen finner noe galt. Mange frykter nok også at vi leger skal gjøre noen skumle undersøkelser. Sant nok, prostataundersøkelse går nok lett inn på pallplass over «ubehagelige ting å gjøre hos legen». Det er ikke en enkel måte å si det på: en hanskekledd finger må inn i rumpa for å kjenne på den beryktede kjertelen. Det er litt vondt, men man trenger ikke lengre enn 10–15 sekunder for å få undersøkt bra nok. Det er verdt det!

Menneskekroppen er merkelig, og noen ting er jo komplett uforståelige. Kroppen vår var ikke designet for at vi skulle bli så mye mer enn 30–40 år. Vi skulle slåss litt, få barn og slåss litt igjen før vi ble spist av dinosaurer. Men på grunn av dispril, antibiotika og andre lure ting så lever vi så mye lengre og drar med oss skavanker og kroppslige finter som vi bare må godta. For hva skal vi nesehår, ørehår og hemoroider? Jeg sliter også med å finne en fornuftig forklaring på en stadig voksende prostata. Skjære idioti, spør du meg.

Så når vi menn blir gamle nok, begynner prostataen å si fra. Vi må opp om natta for å gå på toalettet, i gamle dager hadde vi nattpotte til det formålet. Trykket på urinstrålen gjør at man treffer skoa i stedet for skåla. Vi må gå oftere på toalettet og når vi først står der med saken i egne hender, så kan det ta litt tid før vannet kommer. Høres dette kjent ut? Da er det greit med en tur til fastlegen. Vi tar imot med åpne hender ... og fingre.

Det er mye man kan gjøre for å dempe en forstørret prostata. Vi har medisiner som skrumper den og man kan operere slik at prostataen blir mindre og blokkeringen fjernes. Dette betyr at man gjenvinner ungdommens kraft over trykk og stråle og slipper nattevandring.

Er det prostatakreft? Det er vel det mange menn frykter. Dårlig trykk og nattlig dobesøk er en ting, men er det kreft så er det en helt annen sak. En visitt til fastlegen kan avsløre om det er grunn til bekymring. Man gjør undersøkelsen og legen avgjør om det skal tas blodprøve. Hva om det viser at man har kreft? Noen med prostatakreft lever et godt liv sammen med kreften uten at man gjør så mye da kreften vokser sent. Andre blir operert og lever et godt liv etter det. Noen får hormoner, andre må gjennom strålebehandling. I sum kan man hvert fall si at behandlingen for prostatakreft bare blir bedre og bedre. Mange føler at prostataen er selve grunnsteinen i oss mannfolk og at behandlingen gjør at vi blir mindre menn. Jeg tror at manndommen befinner seg mer over snippen enn under smekken.

En oppfordring til dere menn som merker en voksende prostata og engstelse. Bestill en time til legen og be om en sjekk inklusiv en 15 sekunders finger-i-rumpa-sjekk. Da er dere like tøff som Keith Richards.

Kom gjerne med bart!