(Åndalsnes Avis) – Det kan trygt anbefales, sier Hanne Svanemyr Kjos (20).
Hun er en av om lag 140 elever ved den populære landbruksskolen på Gjermundnes i Vestnes kommune, eller Gjemundnes videregående skole som er det offisielle navnet.
– Vi er to stykker fra Rauma i min klasse og vi pendler til skolen, men mange bor også der på internat, forteller Hanne.
Bekymret for rekrutteringen: – Ikke et attraktivt yrke
Drømmen er egen gård
Hanne er inne i sitt første studieår på voksenagronomkurset som til sammen har en varighet på tre år. Hun er arvelig belastet med en far som har vært bonde og har selv jobbet som avløser i landbruket siden hun var 16.
– Jeg trives sammen med dyrene, slår hun fast.
– Hva er det dere lærer på den linja du har valgt?
– Det er litt forskjellig. Vi har fjøsstell, skogbruk, teknikk, plantelære og yrkesfaglig fordypning.
– Hva er den langsiktige planen?
– Jeg håper jeg kan drive min egen gård med melkekyr, det er jeg det jeg har mest erfaring med og det var melkekyr pappa drev med.
– Hva synes du om vilkårene for dem som satser på en karriere som bonde i dag?
– Det kan nok være vanskelig og jeg er spent på om jeg kommer meg inn i næringen som gårdeier, men uansett så kommer jeg til å jobbe innenfor landbruket på en aller annen måte.
Lang historie
Gjermundnes videregående skole er den eldste videregående skole i hele Møre og Romsdal og ble etablert så tidlig som i 1889. Det populære studietilbudet i nabokommunen Vestnes har hatt utallige elever opp gjennom årene fra både Rauma og flere andre kommuner i Møre og Romsdal. Mange av elevene har også kommet fra andre fylker i landet.
– Det er gode jobbmuligheter for de som er elever hos oss og valgmulighetene er også mange, forteller rådgiver ved skolen, Marit Årseth Vike.
Hun har selv vært både elev og lærer ved skolen, men de ti siste årene har hun jobbet her som rådgiver.
Har fått livet snudd på hodet: – Jeg knakk helt da siste dyret dro
Mange alternativ
Skolen har i dag flere ulike studietilbud, der jobbmulighetene er gode etter endt utdanning.
– Elevene kan både bli fagarbeidere eller fortsette på en høyere utdanning etter at de er ferdige her, forsikrer Marit.
I dag tilbyr skolen vg1 i naturbruk, teknologi- og industrifag og vg2 i hest- og dyrefag, anleggsgartner, landbruk og gartnernæring, industriteknologi og vg3 i naturbruk, landbruk, påbygging til generell studiekompetanse og realfag. I tillegg har skolen også et voksenagronomkurs.
– Å bli anleggsgartner er kanskje den raskeste veiene ut i jobb, det er mange som tilbyr lærlingplasser etter at du er ferdig her, sier Marit.
Har du også framtidige planer om å bli ingeniør, arkitekt eller byplanlegger, kan anleggsgartnerfaget være den rette plassen å starte.