– Jeg tror nok det kan bli ei utfordring fordi det er ikke et attraktivt yrke, sier styremedlem i Møre og Romsdal Bondelag og melkebonde på Hølgenes, Anna Håland Berget.

Håland Berget deler dermed bekymringen som kommer fram i rapporten fra Ruralis, der forskerne har undersøkt hvordan det står til med rekrutteringen av avløsere i landbruket.

– Man forplikter seg til ganske mye, det er et stort ansvar å passe på en gård, tilføyer Håland Berget.

Paragraf 6 i Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket. Foto: Lovdata

Mange utfordringer

I den nevnte rapporten nevnes flere utfordringer knyttet til den framtidige rekrutteringen av avløsere i landbruket: Lav lønn, krevende arbeidshverdag, ubekvemme arbeidstider, språk og mangel på status i yrket. Til tross for dette viser studien at de aller fleste avløsere trives godt i jobben.

– Jeg trives veldig godt med å jobbe med dyr, men jeg er selvfølgelig klar over at det er mange andre jobber som er bedre betalt, forteller Hanne Svanemyr Kjos fra Rauma.

Hun er elev ved Gjermundnes videregående skole i Vestnes og om to år er hun ferdigutdannet agronom. Det endelige målet er å drive sin egen gård.

– Jeg blir snart 21, men begynte å jobbe som avløser allerede da jeg var 16 og trives fortsatt veldig godt med det, tilføyer Svanemyr Kjos.

I rapporten fra Ruralis pekes det også på viktigheten av å informere om og markedsføre yrket overfor andre grupper.

Hanne Svanemyr Kjos (20) er glad i dyr og studerer til å bli agronom. Hun har jobbet som landbruksvikar siden hun var 16 år og det endelige målet er å bli gårdeier. Her er hun på tur sammen med hundene Lira (t.v) og Loke. Foto: privat

Må selv være på hugget

Håland Berget mener også det er viktig at bøndene selv er sitt ansvar bevisst, når det kommer til å tilrettelegge for framtidig rekruttering.

– Bøndene må selv ta seg tid til å gi den opplæringen som trengs. Jeg har selv hatt tre ungdommer som avløsere på min gård i løpet av det siste halvannet året og jeg har betalt dem mer enn tariffen som er veldig lav, rett og slett fordi jeg har hatt et ønske om å beholde dem. Vi må være litt på hugget selv også, tilføyer Håland Berget.

I rapporten til Ruralis foreslås det flere ulike tiltak for å gjøre avløserjobben mer attraktiv. Dette kan for eksempel være firmabil, bidrag til førerkort, kjøregodtgjørelse, lønnet reisetid, arbeidsklær, utstyr og helge- og helligdagstillegg.

Har blitt bedre

725 gårdbrukere som mottar avløsertilskudd har deltatt i en spørreundersøkelse i forbindelse med rapporten fra Ruralis. I undersøkelsen kommer det fram at en stor andel synes det er utfordrende å skaffe avløser når det er behov.

Fire av ti sier at det er vanskelig å skaffe avløser ved sykdom eller ferieavvikling, også ledere i avløserlag sier at det er utfordrende å rekruttere. Dette gir seg utslag i at omtrent halvparten av gårdbrukerne er misfornøyd med ferie-, sykdoms- og fødselsordningen.

Sistnevnte problemstilling er noe Håland Berget har jobbet aktivt med de siste fire årene.

– Vi har jobbet med ei sikkerhetsordning for avløsning ved sykdom og fødsel og vilkårene er blitt mye bedre nå enn slik det har vært før, slår hun fast.

Bra i Rauma

Forholdene knyttet til behovet for og dekningen av landbruksvikarer varierer selvfølgelig en del fra kommune til kommune og etter det ÅA kjenner til er forholdene i Rauma slettes ikke blant de verste.

– Vi klarer stort sett å dekke det vi får spørsmål om, forteller kundekonsulent hos Landbruk Nordvest, Ingvild Skjørsæter.

Landbruk Nordvest driver med landbrukstjenester i Møre og Romsdal, og bedriften er tilknyttet paraplyorganisasjon Norske Landbrukstjenester. En av oppgavene er å organisere vikarer til landbruket.

Kundekonsulent hos Landbruk Nordvest, Ingvild Skjørsæter. Foto: privat

– Vi har noen avløserringer og her er det selvfølgelig ei målsetting at hver enkel avløser skal ha så pass mange gårder å jobbe på at det til sammen kan tilsvare ei 100 prosent stilling. I Rauma er det om lag 56 personer som påtar seg slike oppdrag, forteller Skjørsæter.

Hun kan samtidig opplyse at det er en landbruksvikar i kommunen og at det er to sesongjobber i året i perioden fra mai til oktober.

– I tillegg er det også flere som ordner seg vikarer privat, men dette har ikke vi den fulle oversikten på, tilføyer Skjørsæter.

Tall fra Landbruksdirektoratet viser at det i 2022 til sammen ble utbetalt 70.144.260 kroner i landbrukstilskudd i Rauma kommune, fordelt på 136 foretak. 5.946.464 kroner av dette var avløsertilskudd.