Men hvorfor sette nødvendige tilpasninger av planer og budsjetter opp mot statlige og offentlige investeringer i Verdens-samfunnets store behov for alternativer til fossil energi, som nettopp Norge i min levetid har blitt verdens rikeste land per capita av å produsere?  Og det med begrunnelsen at vi har ikke råd? Er dere to ikke ute på fagfelt dere ikke har ekspertise på, og det som ledd i forskningsdagene?

Selv er jeg miljøforsker – både biolog, teknolog og samfunnsviter – som nå jobber for nytt bærekraftig næringsliv; for mere mat og fór med bruk av fornybar energi og utnyttelse av klimagasser til algebiomasse.  Vi er mange gründere som står på nå, men skattepakker a la oljenæringen uteblir. Statsstøtte som monner får du først om du satser huset eller selv er rik, og trenger du forskning må du finansiere den også.

Å bygge ny grønn industri for å dekke basale behov for alle verdens borgere er selvsagt noe nordmenn, som alle humanister i Skandinavia og Europa ellers, både må og skal bruke våre beste hoder og store natur- og penge-ressurser til.  Ikke bare til eksempler som ikke monner, men som stor eksportør av produkter og teknologi via bedrifter i verdensmarkedene.  Fiske og fangst fra vikingtiden av, olje og gass, aluminium og gjødning, vannkraft og betongbygg, og ikke minst skipsfart har vist at vi kan og lykkes. Norske satsninger har hatt store ringvirkninger verden over.

Så bort med nisselua og hev blikket på «forskningen» deres, kjære professorer.  Det er nok av ignoranter som ikke engang tror på banebrytende klimaforskning, særlig på Møre dessverre, og forskere med snever realfaglig kompetanse som misbruker fakta. Det er faktisk slik at vi ikke har råd til å la være å satse på nytt levebrød!

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal