Mye tyder på at EU og Norges mål om å bremse klimaendringene er urealistisk ambisiøse. Særlig det vi kan gjøre i lille Norge har svært liten effekt. Klimaendringene er et globalt problem og selv om de store økonomiene skulle klare å redusere sine klimagassutslipp betydelig, vil det være et høyst rettferdig krav fra fattigere land om å øke sine utslipp i mange år framover. Det på tide å begynne å diskutere avveiningen mellom bekjempelse og tilpasning. De fleste norske tiltak for å bekjempe klimaendringene er dyre og lite effektive. De norske klimagassutslippene er redusert med under 5 prosent siden 1990. Vi bør innse at klimaet blir varmere og været mer ekstremt uansett hvor mye vi klarer å redusere de norske utslippene. Da blir det mer nødvendig å bruke ressurser på å tilpasse seg klimaendringene som kommer.
Bebyggelsen bør plasseres og utformes slik at den ikke oversvømmes eller utsettes for ras, og at den tåler både tørke og flom. Bebyggelse som er ødelagt bør ikke bygges opp igjen på samme sted som før. Dersom havet stiger merkbart, kan det medføre store kostnader i flere av våre største byer. Veier, jernbane og bruer må legges slik i terrenget og bygges så de kan brukes også i storm og ved langvarig høy nedbør. Alternative ruter bør holdes i beredskap for uforutsette brudd på hovedtransportårene. Avløpssystemet må dimensjoneres for større vannmengder enn tidligere. Reguleringskapasiteten i vassdragene bør økes, og naturens evne til å bremse vannføring må bevares. Mulighetene for irrigasjon av dyrket mark burde utvides. Matproduksjon i ulike deler av landet må opprettholdes slik at noen bønder fortsatt produserer når andre rammes av tørke eller flom. Økt lagerkapasitet for basisprodukter bør også etableres. I tillegg trenger vi mer hardføre nettverk for forsyning av elektrisk energi og for elektronisk kommunikasjon. Både statlige og kommunale myndigheters kapasitet til å redde mennesker og berge verdier når uvanlige naturforhold inntreffer burde også utvides. Det brukes antakelig for lite ressurser på beredskap nå, og verre vil det bli når klimaet endres. Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning publiserte nylig et system for vurdering av sårbarhet knyttet til klimaendringer til bruk på kommunalt nivå. Et omfattende program for tilpasning til klimaendringene kommer til å bli dyrt, og det kommer til å måtte gå på bekostning av andre økonomiske utfordringer vi også står overfor. Det er nok å nevne helsevesen og eldreomsorg, eller økte forsvarsbudsjetter.
Stortinget har i mange år vært opptatt av å bekjempe klimaendringene, og tiltakene som settes i verk ser ut til å bli temmelig dyre, f.eks. subsidierte elbiler, vindparker til havs, elektrifisering av sokkelen osv. Oppmerksomheten bør dreies mot tilpasning til klimaendringer som uansett må påregnes, og tiltakene blir sannsynligvis så ressurskrevende at vi ikke har råd til så ambisiøs bekjempelse som vi har drømt om til nå. "Klimakur 2030" gir en antydning av hva det kan dreie seg om.
Det grønne skiftet er et urealistisk program som burde nedskaleres. Det er sannsynligvis bedre å bruke større deler av budsjettet på å tilpasse seg klimaendringene. Ingenting tyder på at befolkningen er beredt til å redusere sin levestandard for å redusere klimagassutslippene i Norge. Og enda mindre sannsynlig er det at en slik politikk vil vinne fram her til lands hvis resten av den vestlige verden ikke klarer det heller.
Vi tror det vil være lettere å få aksept for tiltak som tar sikte på å opprettholde velferden til tross for endringer i vær og klima.
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal