En ungdomsskoleelev som definerer seg som en middels person etter drøye to måneder, tjener selvsagt ikke samfunnet, skolen eller eleven. Vi må skille person fra prestasjon. Karakterer reflekterer kun det spesifikke arbeidet og er ikke en totalvurdering av eleven som individ. Tilbakemeldingen på et arbeid forplikter både en grunngiving av hvorfor, men også hvordan man kan utvikle sine ferdigheter videre. Denne vurderingen for læring er den viktigste vurderingen på et elevarbeid. En tallkarakter kommer i tillegg. Det å dempe tallkarakterer i grunnskolen kan skape et tydeligere fokus på læringsaktiviteten.

Det er selvsagt viktig å tenke framover og dermed nytt. Vi som fagpersoner er kontinuerlig i utvikling, men det betyr ikke at alt som er nytt, er utelukkende positivt. Å fjerne det som sikrer kvalitet i arbeidet i skolen, som vurderinger og eksamen, er ingen løsning på angstproblematikken til elevene i skolen i dag. Det vil heller ikke automatisk skape økt mestring, motivasjon eller lærelyst. Lærelyst skapes i relasjon med elevene, og derfor må man ha tid til hver enkelt elev. Tiltak som økt lærertetthet og færre elever i klasserommet, er svært viktige for å kunne få til dette.

Å tenke nytt er heller ikke ensbetydende med å skrote. I Kvalitetsutviklingsutvalgets NOU 2023: 27 Et nytt system for kvalitetsutvikling blir det blant annet foreslått å avlyse skriftlige og muntlige eksamener i grunnskolen. Årsaken er ikke grunnet elevens økte press, men at det stilles spørsmål ved om det er behov for eksamen i grunnskolen når alle elever har rett til å fullføre videregående opplæring. Å beholde eksamen i grunnskolen er likevel nødvendig. Eksamen gir verdifull informasjon om elevenes faglige nivåer, og er grunnlag for opptak til ulike utdanningsprogrammer og skoler. Den gir elever muligheten til å vise kompetanse i flere vurderingsformer og bli vurdert av eksterne sensorer, noe som er avgjørende for å opprettholde et rettferdig og objektivt utdanningssystem.

Pandemiårene, hvor eksamener ble avlyst over en treårsperiode, avdekket en tendens til  karakterinflasjon, selv under forhold med høyt elevfravær og hjemmeundervisning. For mange elever, foreldre og skoleeiere er dette utelukkende positivt, men det er likevel stor grunn til bekymring da universiteter rapporterer om at studenter har utfordringer med å forstå komplekse tekster. Høye karaktersnitt er dermed ikke ensbetydende med kvalitet, og derfor er det sentralt å beholde eksamener også i grunnskolen.

Å gjennomføre eksamener er en rettighet elevene har, en rettighet som sikrer likhet i vurdering ved å fokusere utelukkende på den enkelte elevs kompetanse. I en tid hvor kunstig intelligens og eksterne hjelpemidler blir stadig mer vanlige, er det avgjørende å opprettholde troverdigheten av karakterene som står på vitnemålet. En eksamen gir ikke bare en nøytral vurdering av elevens kunnskaper, men skaper også et tolkningsfellesskap for lærerne om vurdering gjennom sensurarbeidet. En slik kvalitetssikring som sentralgitte eksamener og eksterne sensorer gir, er dermed viktig både for lærerne og elevene.

For man er ikke en middels. Å tenke nytt kan dermed gjøres ved å blant annet dempe karakterpresset i grunnskolen, større lærertetthet, økt fokus på etterutdanning av lærere, og samtidig bevare eksamener som en kvalitetsmarkør i skolen. Ved å kombinere disse tilnærmingene, kan vi skape et mer støttende, motiverende og rettferdig utdanningssystem for alle.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal