Dette var et orienteringsinnlegg for å belyse hvor drastiske konsekvensene blir når hun må gjennomføre tiltak for å spare over 3,7 millioner kroner i 2024. Med disse tiltakene tvinges hun til å bryte loven.

Som FAU ved Skjevik barne- og ungdomsskole har belyst i et tidligere leserinnlegg i Romsdals Budstikke, blir skolen fådelt. Klassene på småtrinnene blir slått sammen, noe vi synes er uheldig, men dette har nå altså blitt vårt minste problem. For å komme i mål med budsjettet 2024 må rektor starte innsparing allerede nå. Det har allerede blitt kuttet 1,5 lærerstillinger ved skolen, og det blir mest sannsynlig flere utover våren. Totalt 8,5 lærerstillinger og 2 assistentstillinger. Fra og med høsten står skolen igjen med 14,5 lærerstillinger.

Alle skoler får penger ut i fra antall elever. På Skjevika går det 183 elever. Med denne modellen ser det ut til at vårt skoleslag kommer dårlig ut. Mesteparten av skolens budsjett går med til å lønne lærere, og med de økonomiske kuttene som kreves, tillater ikke budsjettet nok pedagoger på skolen.

Hva betyr dette? Jo, det vil bli kun én lærer (pedagog) i hvert klasserom pr time. Dette vil utgjøre 10,36 stillinger. Det blir 2,6 stillinger til spesialundervisning, 0,54 stilling til grunnleggende norskopplæring for flyktninger og innvandrere. Da står det igjen 0,95 stilling for å kunne sette inn seniortiltak, IKT- ressurs, 1 time i uka hvor 2 pedagoger på ungdomstrinnet kan drive med elevforsøk i naturfag, og 3 timer i uka hvor fådelte klasser kan få en liten ekstraressurs.

Lærernormen er den første loven som brytes. Lærernormen sier at det skal være én pedagog pr 15 elever. På småskolen vil det i gjennomsnitt være én pedagog pr 20 elever. Og her skal altså den ene pedagogen forberede og gjennomføre undervisning for to klassetrinn. På ungdomstrinnet er det enda verre, hvor det på det meste er én pedagog på 34 elever. Lærernormen på ungdomsskolen sier én pedagog pr 20 elever. Hvordan skal disse lærerne ha mulighet til å se og høre alle elevene? Det kan umulig gjennomføres nå. Hva med elevene? Hvilke læringsmiljø vil de få?

Den andre loven som brytes er paragraf 9A som sier at alle barn har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Paragrafen sier noe om at alle som jobber ved skolen skal gripe inn ved mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen har plikt til å følge opp om dette både ved møter, skriftlige planer og tiltak for å hindre at dette skjer. Hva med elever som har psykiske utfordringer, og hva med elever med høyt skolefravær. Det vil nå ikke være nok ledige ressurser til å fange opp disse, og sette inn nødvendige tiltak for å hjelpe dem.

Videre brytes overordna del av læreplanverket som sier at elevenes beste skal være grunnleggende, og den skal anerkjenne menneskeverdet. Hva med elever med dysleksi, konsentrasjonsvansker og andre utfordringer? Alle elever har krav på tilpasset undervisning, men med én lærer vil det ikke være ressurser til å hensynta dette. Ut ifra Udir sine sider, viser det seg at det er en større andel barn som får hjelp til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, enn på skolen. Samtidig viser det at behovet for spesialpedagogisk undervisning øker med alder, fra 3,5% fra 1.trinn og til 10,4% på 10. trinn. Disse tallene er hentet fra 2023.

Fagplanen brytes. Én lærer kan ikke ha med seg 34 elever på sløyd. Dette er uansvarlig, som fører til at sløydsalen må stenges. Andre praktiske fag som mat og helse, og kunst og håndverk, kan heller ikke gjennomføres praktisk. I mat og helse må de nå heller ha en teoretisk gjennomgang av hvordan man baker, koker og steker. Det er ikke nok ressurser til å gjennomføre det praktisk. Mange elever lærer mye bedre ved å få gjøre ting praktisk, samt at praktiske fag kan være et fint og etterlengtet avbrekk i alle teoretiske fag.

Alle disse konsekvensene vil føre til mindre læring for elevene. Hvor mange som kommer til å havne utenfor på grunn av dette, tør vi ikke tenke på. Elever har krav på tilpasninger ved prøver. For eksempel kan elever med dysleksi ha krav på å få ta prøven muntlig i stedet for skriftlig. Men læreren som gjennomfører prøven, må sitte med de som tar den skriftlig. Hen kan ikke ta ut elevene som kan ha krav på muntlig prøve. Hva med alle som har behov for spesialundervisning? Hva med de elevene som har behov for ekstra opplæring i grunnleggende norsk? Hva skal gjøres ved sykdom? Alle lærere som jobber ved skolen er opptatt med å undervise i sitt eget klasserom, og det er ingen til overs til å vikariere i annen klasse.

Kompetansekravet for lærere brytes også. For å undervise i norsk, tysk, matte og engelsk på ungdomstrinnet, må en lærer ha 60 studiepoeng i disse fagene. På småtrinnene må de ha 30 studiepoeng i disse fagene. Har lærerne som blir igjen på skolen denne kompetansen?

FAU ved Skjevik barne- og ungdomsskole er oppgitt og opprørt over disse kuttene ved skolen som går utover barna våre. Vi er også minst like oppgitt på de ansattes vegne. Hvor skal lærerne få kollegastøtte fra? Hvordan blir fagmiljøet ved skolen? Kommer rektor til å klare å stå i disse kuttene? Hvis hun slutter, hvem vil da ta på seg jobben med å lede skolen?

Hva skal kommunen gjøre med alle barna som havner utenfor fordi skolegangen ikke blir bra nok? Er dette noe Høyre kan stå inne for? I deres partiprogram står det at de vil prioritere tidlig innsats i skolen, slik at små problem ikke vokser seg store hos barna. Hvordan kan Høyre si dette, samtidig som de krever urimelig sparetiltak i skolen? Det vil nå ikke være ressurser til å fange opp disse elevene.

Vi vil utfordre politikerne til å tenke lengre frem i tid enn fire år. Vi har en økende andel eldre og arbeidsuføre, og hvis vi ikke får fanget opp ungdommer som havner utenfor så vil tallet på arbeidsuføre øke drastisk. Hvert barn som faller utenfor koster samfunnet 15,9 millioner.  Da sitter vi igjen med en liten andel mennesker som skal utføre alle arbeidsoppgaver som finnes i kommunen og landet. Det igjen vil føre til at flere blir utbrent og møter veggen. De vil ikke ha ressurser til å utdanne seg til lærere, sykepleiere, leger og andre svært viktige yrker. Det vil ikke være faglærte som jobber ved sykehus og sykehjem, eller lærere til å undervise kommende generasjoner. Ungene er fremtiden vår.

Kan politikerne og kommunen fraskrive seg ansvaret her? Å pålegge en rektor å drive en skole med flere lovbrudd både for elever og ansatte? Skal det virkelig være så stor forskjell hvor i kommunen du bor og hvilken skole du går på? Bør ikke alle barn og unge ha de samme rettighetene og tilbudet?

Vi ønsker gjerne svar på disse spørsmålene og ber samtidig politikerne i Molde kommune om å tenke seg om. Trekk tilbake disse kravene før det er for sent!

Mvh

FAU Skjevik barne-og ungdomsskole ved  Gry Unjem, Hanne Haukeberg, Julia Hammerø, Vibecke Heggem og Randi Indergård

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal