Forskningsdagene 2022

Slike meninger har potensiale til å skade samfunnet som helhet på flere måter. Først og fremst vil de kunne gjøre skade ved å true helse og sikkerheten til sårbare grupper i samfunnet. Et eksempel på det kan være økende hatkriminalitet. I tillegg kan spredningen av fiendebilder svekke tilliten til staten og den offentlige sektoren.

Det kan være lett å avfeie ytterliggående meninger som at det kun er noe som gjelder et forsvinnende lite mindretall, eller at det stort sett gjelder andre samfunn enn det norske. Vi kan tro vi sitter trygt blant et vennligsinnet, demokratisk anlagt og inkluderende folkeslag her i det rare, lille annerledeslandet. Men Norge er like fullt og helt påkoblet de samme sosiale nettverkene som resten av verden, og vi utsettes for – og bidrar til – radikale meningsytringer av alle slag.

I hyperaktive diskusjonsfora, som de globale sosiale mediene er i dobbelt forstand, kan det ofte bli slik at populariteten til en mening forveksles med sannhetsinnholdet. Meninger forveksles med fakta. Det som egentlig kun er personlige meninger, blir delt og kopiert millionvis av ganger. Når noe deles mye av mange kan det være lett å tenke at det må være mer sant enn det som deles sjeldent av få. Det blir noe alle «vet» når en post går viralt. Likevel sier viralitet ingenting om en post eller en menings sannhetsverdi.

Det virkelig store problemet oppstår hvis meningene får spillerom til å påvirke samfunnsvalg som burde blitt tatt på grunnlag av fakta og veloverveide vurderinger.

Historisk sett har målet med vitenskap vært å beskrive og forklare verden og det som skjer i den. Vitenskap kan ses på som et slags kart, mens forskningen er prosessen med å utarbeide kartet. Forskningen beveger seg fra det vi umiddelbart vet og kan se, til det store bildet vi får når vi setter sammen kunnskap fra flere over tid. Kartet utvikles og korrigeres. Noen ganger stemmer det ikke med terrenget, og noen ganger har terrenget endret seg.

Mange vitenskapsfilosofer har forsøkt å kartlegge hva det vil si å gi vitenskapelig funderte svar på spørsmålene som dukker opp i livet og verden. Noen har sverget til logikk og empirisme ved å insistere på at vitenskapelige utsagn må være frie fra selvmotsigelser, og at kun det som kan sanses og kan bekreftes av andre, kan anses som sant. Andre har vært opptatt av å teste sine antakelser om verden, for å gradvis nærme seg sannheten om verden.

Åpenhet og innsyn i de vitenskapelige prosessene har vært et sentralt vitenskapsfilosofisk prinsipp. Noen vitenskapsfilosofer argumenterer for at forskere til og med er moralsk forpliktet til å være åpne om verdiene som de arbeider ut fra. En slik åpenhet i allmennheten hadde nok slått bena under mange populistiske argumentasjonsrekker og falske nyheter. Det er heller ikke sikkert at alle de ytterliggående oppfatningene hadde tålt å bli underlagt et mer helhetlig blikk som tok inn over seg hvordan folk og ting fungerer og forholder seg til andre folk og ting i verden.

Det er nok for mye å forvente at alle skal sette seg inn i vitenskapsteori før de poster sine meninger. Vitenskapsfolk, kunnskapsmedarbeidere, akademikere og den slags bokormer skal en derimot kunne ha ganske høye forventninger til. Det er gjennom vitenskapelige fremskritt og forskning at vi best bygger fremtiden. Virale poster og ytterliggående meninger har liten evne til å løse både nåtidens og fremtidens utfordringer.

En viktig forventning kan derfor være at de som tross alt er utdannet i vitenskapelige prinsipper og premisser, tar til orde og utfordrer bunnløse og grunnløse påstander. Trollene kan ikke ties i hjel, men de kan snakkes i senk.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal