Molde er en by som har vært kjent for sin rike hagekultur. Retiro-hagen i utkanten av sentrum var ett av de anleggene som ga Molde en slik status. Gjennom de siste årene har Retiro med bygninger, hage og park vært forsømt og er nå bare en ruin av sin tidligere skjønnhet. Det tidligere så vakre vannanlegget med én stort og to mindre dammer er gjenvokst og forsumpet. Mens folkevalgte, kommuneadministrasjon og næringsinteresser diskuterer hva som skal skje, fortsetter forfallet. Nå opplever mange at byens rennommé som hage- og blomsterby er i spill.

Hagen og parken er svært gjenvokst, og når det blir mer skygge, vil en del lyskrevende planter ikke få sol nok til å trives og overleve på sikt. Samtidig vil den stadig økende konkurransen om vann og næring gjøre at lite konkurransedyktige planter er utsatt for å dø ut. Samme prosessen vil true også andre organismer som har funnet et livsrom i parken og i dammene nettopp fordi den har vært skjøttet og holdt som en park.

Retiro-hagen og parken ble anlagt og hadde sin storhetstid i en periode da svært mange planter ble introdusert i Norge. Det gjelder så vel stauder og løker som busker og trær. Mange av disse introduksjonene ble senere erstattet i salg og bruk av nyere sorter av de samme artene. Perioden fra 1900 til 1930 var på mange måter den plantemessig rikeste tiden i norske hager. Det at plantene av en eller annen grunn er blitt erstattet av andre, betyr ikke nødvendigvis at de var mindreverdige, og de trengs i vår tid for å gjenskape historiske hager.

Det er meget sannsynlig at Retiro-hagen inneholder planter som er svært sjeldne eller ikke finnes andre steder. En planteregistrering bør foretas i selve hagen, parken og i krattet rundt bygningene og de gamle drivhusene tre–fire ganger i løpet av sommerhalvåret for å få med seg hele bredden av vekstlivet. Det aller beste ville være om plantene kunne bevares der de vokser i dag, men fremtiden til hele anlegget virker usikker. For å sikre seg mot at plantematerialet forsvinner enten ved en fortsatt gjenvoksing av hagen eller ved en plutselig rasering/utbygging på stedet, vil jeg foreslå at plantene nøye registreres og flyttes ved deling/stiklinger/avleggere til et sikkert sted i kommunen på permanent eller midlertidig basis.Retiro bør være et utmerket sted for samarbeid mellom kulturvern og naturvern, slik det er skjedd for eksempel på Bygdøy og ved Jarlsberg hovedgård. Her har man erkjent at et spesielt naturmangfold har etablert og klart seg nettopp på grunn av stellet som park. I Retiro-parken har nærheten til parkdammene gitt plante- og dyrelivet spesielt gunstige forhold. Parkvern er også naturvern!

I vår tid bør det rettes et tydeligere fokus på at natur også finnes i vanlige folks hager og må beskyttes også der. Retiro-parken er et sted der vern av natur og kultur i bymiljø kan praktiseres og læres bort til innbyggerne i Molde. Generelt sett har vi ikke vært flinke nok til å ta vare på gamle planter og historiske hager i Norge. Dette gjelder også Molde som har en uvanlig rik hagehistorie. Jeg har selv hatt gleden av å arbeide med plantebevaring på Østlandet i en årrekke, og derfor er jeg i stand til å vurdere tingenes dystre tilstand i Retiro-hagen.

Jeg er medlem av ICOMOS (International Council on Monuments and Sites) og satt også i mange år i antikvarisk utvalg i Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus. Med denne bakgrunnen vil jeg hevde at Retiro-anlegget er av stor lokal og nasjonal verdi. Nå med et truende klimaskifte er det bekymring rundt faren for oversvømmelse, og kommunale myndigheter bør passe på at dammene holdes i stand. Så vidt jeg forstår er disse dammen allerede erklært bevaringsverdige.

Foto: Halvor Gjenstad/Romsdalsmuseets fotoarkiv

Det er på tide at Molde kommune treffer en avgjørelse med hensyn til Retiros fremtid slik at lokalbefolkningen og andre interesserte får noe å forholde seg til. Rene tilfeldigheter må ikke få styre utviklingen.

Så vidt jeg kan se, er det fem forskjellige alternativ når det gjelder Retiro-parkens fremtid: 1. Den kan omreguleres, stykkes opp og bebygges nå, noe som vil føre til store protester fra lokalbefolkningen. 2. Den kan ytterligere forsømmes, misbrukes og bli så stygg og forsøplet at alle med tiden vil forstå at den er ingenting verd og at den med fordel kan utvikles av næringsinteressene. 3. Den kan holdes som den er nå og huskes for at den en gang har vært enestående vakker. 4. Den kan bevares og fritt fornyes etter idealene, formspråket og med de typiske plantene som var gjeldende rundt år 1900. da parken var på høyden av sin skjønnhet. 5. Den kan forsøkes tilbakeført til slik den var planlagt av den første eieren og fremsto i hans levetid.

Jeg vil gjerne ha et svar på min bekymringsmelding. Hvilken vei velger Molde kommune?

Red. anm: Retiroparkens Venner, styret og medlemmer, har ved mange anledninger satt fokus på Retiroparkens tilstand. Dette er drevet frem av de positive muligheter som ligger der. Tilsvarende mange ganger, over lang tid, er vi blitt bedt om å avvente vårt engasjement inntil kommunale planer er på plass. Vi vil ikke legge skjul på vår forundring over at intet skjer sett utenifra. I beste fall håper vi å ta feil og at kommunens planer for fremtiden snart ser dagens lys. På veien mot en god, kommunal beslutning, til glede for de mange som venter, har vi mottatt brev fra fagmannen Knut Langeland med hans vurdering av området og den aktuelle stillstand. Brevet er i sin helhet gjengitt ovenfor.

Retiroparkens venner

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal