Redningsinnsats i den spisse enden i kriser og redningsaksjoner er avgjørende for å begrense skade. På samme måte er den frivillige innsatsen som involveres i aksjonene avgjørende for at mannskapene i den spisse enden får gjort sin jobb. Beredskap er så mye mer enn blålys. Det er husly, varme, mat og omsorg - også for innsatsstyrkene.

Rapporten om Norges totalberedskap ble lagt frem 5. juni. Bakteppet er svært alvorlig. For første gang siden annen verdenskrig har vi fullskala krig på vårt eget kontinent. Kommisjonen peker på en rekke trusler som kan ramme våre samfunn. Klimaendringer og konflikt utfordrer global matproduksjon og forsyningssikkerhet også i vårt eget land.

Kriser rammer alltid lokalt. Der du og jeg bor. Da er vi avhengig av systemer som sikrer strøm, matforsyning, transport og annen viktig infrastruktur. Det har myndighetene ansvar for. Likevel er norsk beredskap i stor grad tuftet på frivillighet. Det er en stor frivillig dugnad som sørger for bedre utholdenhet, avlastning av nødetatene og godt samarbeid. Vi er veldig glade for at Totalberedskapskommisjonen nå anerkjenner den viktige rollen frivilligheten spiller i nasjonal beredskap. Dette er avgjørende viktig for å styrke den lokale beredskapen i vårt langstrakte land.

Ekstremvær, flom, skogbrann, orkan, vannmangel og leteaksjoner er dessverre noe vi vil rammes av oftere og oftere. I Møre og Romsdal har frivillige fra Sanitetskvinnene bidratt i forbindelse med flom og rashendelser. Ingen kommune kan være bemannet for enhver krise som kan ramme. Derfor er det fint å kunne spille på frivillige og ha forpliktende beredskapsavtaler som kommer til nytte når kriser rammer. Når bygder isoleres av ras er det godt å kunne lene seg på frivillige som stiller med hus, mat og omsorg. Det kan også være pandemi eller mottak av flyktninger, der våre frivillige har bistått og avlastet kommunene gjennom flere år. Sanitetskvinnene har et økende antall beredskapsfrivillige i fylket, og de sist inngåtte avtalene var med Kristiansund og Volda kommune. Vi er glade for at flere og flere kommuner ønsker å inngå forpliktende beredskapsavtaler.

Beredskapsinnsatsen til frivillige organisasjoner er svært viktig, og et tett samarbeid mellom det offentlige og frivillige organisasjoner bidrar til at staten kan tydeliggjøre situasjonsbilde for den enkelte innbygger. Dette så vi mange eksempler på under pandemien, hvor frivillige jobbet med å få ut smitteverninformasjon. Samtidig påpeker Totalberedskapskommisjonen at selv om frivilligheten ofte trekkes frem som viktig, prioriteres den sjelden.

Her er vi ved sakens kjerne. For å utføre dette viktige samfunnsoppdraget, er det ikke nok med varme hjerter og hender. Det krever kunnskap og kompetanse. Og det krever øvelser, utstyr og lokaler. Frivillig arbeid er gratis, men å drifte frivilligheten er ikke gratis. Per i dag finansieres mye av dette arbeidet gjennom kakebasarer, julelotterier og dugnadsarbeid – det burde inn på justis og forsvarsbudsjettene.

Sivilsamfunnet kan tilby en dimensjon som det offentlige ofte ikke kan. Sanitetskvinnene har en viktig sosial infrastruktur gjennom beredskapssamarbeid med over 150 kommuner. Våre 4000 beredskapsfrivillige har et nedslagsfelt på 4 millioner av Norges befolkning. Vi har dessuten tillit hos grupper som kommer fra land der tillit mellom myndigheter og befolkingen er svak.

Vi er stolte av å utgjøre en forskjell. I 127 år har vi stått på vakt.   Vi har utviklet gode partnerskap og samarbeid og vi høster mange gode ord for den innsatsen vi yter, men når pengene skal fordeles holdes vi utenfor. Det er urimelig og gammelmodig at kvinners beredskapsinnsats ikke verdsettes. Tiden er overmoden for en modernisering og opprustning av vår nasjonale beredskapsevne.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal