Dagligvaremarkedet er ikke hvilket som helst marked. Det handler om privatøkonomien til folk flest – over heile landet – fra vugge til grav – uansett om du er fattig eller rik. Det handler om et marked med en verdi på over 200 milliarder kroner, totalt dominert av tre store aktører som også kontrollerer mye av distribusjonen og betydelige deler av verdikjeden, og med sterke og mektige aktører i leverandørleddet.
Pekefinger om dyr mat
Men det er ingen quick-fix å endre dagligvarebransjen. Noen sier at konkurransen er beinhard mellom de tre store kjedene – samtidig som vi vet at de tre kjedene har fått varsel fra konkurransetilsynet om gebyr på svimlende 21 milliarder kroner – for å ha et prissamarbeid som ifølge konkurransetilsynet kan ha svekka konkurransen og ført til høyere dagligvare- priser. Andre peker på leverandørene, og noen på tollvernet. Mest sannsynlig er det en kombinasjon av svak konkurranse i flere ledd som gjør at prisene blir høye.
Derfor haster det med å skjerpe konkurranseloven, innføre et forbud mot å hindre konkurrenter i å bruke butikklokaler og innføre tydeligere merkeordninger for kjedenes egne merkevarer. Det er blant tiltakene Venstre fått gjennomslag for i Stortinget våren 2022, men som regjeringen somler med. Næringsministeren har så vidt satt i gang utredningsarbeidet ni måneder senere.
– Prishopp på ti prosent over natta høres ille ut
Samtidig durer regjeringen på med nye tiltak som går i stikk motsatt retning, og svekker konkurransen i dagligvarebransjen. Regjeringen har bla. varslet at de vil fjerne de konkurransestimulerende tiltakene i meierisektoren. Det vil gjøre det vanskeligere for utfordrere som Synnøve Finden, Q-meieriene og Rørosmeieriet å konkurrere med giganten Tine. Meieriprodukter utgjør omtrent 15% av handlekurven til en vanlig forbruker, og å fjerne tiltak som bidrar til konkurranse vil gi både et dårligere utvalg og høyere priser på meieriprodukter i butikken. Til tross for at faglige advarsler både fra landbruksdirektoratet og konkurransetilsynet har sagt tydelig fra om at dette er en dårlig idé, drar ikke ulike statsrådene i samme retning.
Venstre vil at folk skal sitte igjen med litt mer penger i lommeboken hver måned. Da må vi få sunnere og mer konkurranse både i dagligvaremarkedet og leverandørleddet. Vi trenger partier som ikke er bundet til en interesseorganisasjon eller aktør i dagligvaremarkedet, og er villige til å ta grep for å bedre konkurransen i alle ledd. Konkurransen må opp for at prisene skal ned.
– Skal gjøre det vi kan for kundene
Maten kan bli tusenvis av kroner dyrere: Slik spiser du sunt og billig
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal