Vi nordmenn uttaler «sommerfugl» mildt.
Engelskmennene sier «butterfly», svenskene «fjäril» og franskmennene «papillon».
Vi omtaler det fargerike insektet på en fløyelsmyk måte.
Bortsett fra tyskerne:
«SCHMETTERLING!».
Rop det fort og høyt, det blir veldig brutalt.
Omtrent som all debatt rundt «Die Mannschaft». Der vi nordmenn og svensker kan være i overkant snille med hverandre, er det alltid like knallhardt rundt det tyske fotballandslaget.
Det er kanskje derfor vi aldri må avskrive Tyskland i fotballmesterskap. For det er en grunn til at de har Europas mestvinnende landslag gjennom historien.
Linekers omskriving
Etter det bitre tapet i VM-semifinalen i 1990 kom England-spiss Gary Lineker med det berømte sitatet om at fotball er et enkelt spill, der 22 menn løper etter en ball i 90 minutter og så vinner tyskerne til slutt.
28 år senere skrev Lineker om sitatet da Tyskland ble slått ut etter gruppespillet i forrige VM, et av de mørkeste kapitlene i den stolte gigantens landslagshistorie:
«Fotball er et enkelt spill. 22 menn jager ballen i 90 minutter, men til slutt er det ikke alltid Tyskland som vinner. Tidligere versjon er nå historie».
Begge versjonene til Lineker er selvfølgelig satt på spissen, det er få innenfor fotballen som er mer slagferdige enn dagens programleder i BBC.
Men han hadde som alltid noen poenger.
For Tyskland i forrige mesterskap var bekmørkt. Den regjerende verdensmesteren ble sist i den aller letteste gruppen med Sverige, Sør-Korea og Mexico.
– Jeg vet ikke om dette er det mørkeste øyeblikket i tysk fotballhistorie, men det er definitivt svart, sa en ærlig Toni Kroos.
Fotballdebatten i Tyskland har alltid vært ærlig og direkte. Det kan også være noe av grunnen til tyskerne alltid er å regne med: Det holder dem på tå-hev.
Men etter 12 gode år med Joachim Löw som landslagssjef, nådde Die Mannschaft et slags bunnpunkt sommeren 2018.
De har brukt flere år på å komme ut seg ut av problemene, og det er kanskje fortsatt for tidlig å friskmelde Tyskland etter én praktfull kamp mot Portugal i EM.
Konflikter og nedturer
Fra juli 2018 til juni 2021 har det stort sett bare vært problemer og bråk.
Internt i det tyske fotballforbundet har det vært konflikter og splittelser blant de valgte og administrativt ansatte.
Det har vært personalsaker, maktkamp og presidentskifte.
Men de mest synlige problemene er de alle får innsyn i: laguttakene og fotballkampene som spilles.
Stjernen Mesut Özil ga seg på landslaget sommeren 2018 etter en stor konflikt da han lot seg avbilde sammen med den autoritære tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan rett før VM.
Tyrkiskfødte Özil sa han kun følte seg tysk da Tyskland vant kamper. Han mer enn antydet rasisme, og det skapte en polarisert debatt utenfor banen.
På banen fortsatte problemene samme høst. VM-fiaskoen var ikke tilfeldig, tenkte landslagssjef Löw. Han vraket stjernetrioen Jérôme Boateng, Mats Hummels og Thomas Müller – kanskje de tre beste landslagsspillerne.
At én stjerne blir vraket for å skape bedre harmoni i en tropp, har skjedd tidligere. Men at tre sparkes samtidig tilhører sjeldenhetene. Löw ønsket et generasjonsskifte, kanskje tidligere enn han selv hadde tenkt, og det skapte mye støy.
Alle alarmer ulte
Uten at det ble bedre resultater av den grunn.
Da Tyskland i mars i år tapte 1–2 hjemme i VM-kvalifiseringskampen mot lille Nord-Makedonia, ulte alle alarmer.
Det er veldig få trenere, uansett idrett, som har klart å holde seg på topp så lenge som Joachim Löw. I 15 år har han holdt det gående som tysk landslagssjef, og det er en enorm prestasjon i seg selv.
Men idretten endrer seg i løpet av et tiår. Spillerne endrer seg, trenerrollen endrer seg, garderoben endrer seg.
61-åringen med den mørke manken tok avgjørelsen om at han skulle gi seg etter EM.
Dermed slapp han også å tenke mer på generasjonsskifte og hva som er best for tysk landslagsfotball i deres eget EM om tre år.
Han kunne tenke EM 2021, og kun på det, derfor hentet han også tilbake Müller og Löw. De er aldrende, men mer enn gode nok for laget.
Fra nedtur til opptur
Etter å ha sett Tysland tape i åpningskampen hjemme mot Frankrike, var det mange som antydet at dette tyske laget ville floppe igjen.
– Det er fint at vi nok en gang har 82 millioner mennesker som tror de er tysk landslagssjef, heller det enn 82 millioner virologer, kommenterte Leon Goretzka.
Men det dummeste en kan gjøre på en fotballbane, er å undervurdere et tysk fotballag.
Et truet rovdyr, er også et farlig rovdyr. Det ligger ikke i den tyske fotballkulturen å legge seg ned for å dø.
For lørdag spilte Tyskland kanskje den beste fotballen til nå i EM. Plutselig klaffet alt igjen: Aggressiviteten, presspillet, ettertrykket, de tekniske finessene. Cristiano Ronaldo og de portugisiske EM-vinnerne var periodevis totalt utspilt.
Tyskland så ut som et mesterlag igjen helt over natten. Den eneste svakheten må være at de ikke har den klassiske spissen. De har ingen Gerd Müller, Jürgen Klinsmann eller Miroslav Klose, men alt det andre.
Med seier mot Ungarn onsdag kveld kan tyskerne ende opp som gruppevinnere.
Fra da kan alt skje. Vi minner om at Tyskland har fire VM-gull og tre EM-gull.
Og etter at de spilte EM for første gang i 1972, har de vært finalelag i halvparten av mesterskapene.
Gir du Tyskland juling, reiser de seg alltid igjen. Men det tyske uttrykket for de vakre sommerfuglene, kan de ha for seg selv.