– Det er den største kjærlighetssorgen jeg har hatt. Jeg tror ikke folk vet hvor kjipt det er, før man står i det selv, innleder idrettspresidenten til VG.
Hun var 16 år da hun røk korsbåndet. Først trodde hun det var en betennelse i kneet, og trente hele uken på Statoil talentleir, en samling for de beste unge spillerne i landet.
Etter en time hos fastlegen, fikk hun beskjeden. Men legen sa hun ikke trengte å operere, fordi hun var en «kvinnelig fotballspiller» og «det var ikke så viktig» – sagt med Al-Samarais ord.
Operasjon ble det likevel, ved hjelp av landslaget. Etter comebacket, røk hun leddbåndene i knærne to ganger, og la opp som 20-åring.
– Jeg hadde både drømmer og ambisjoner om å spille i flere år, men når kroppen ikke følger hodet eller hjertet, så går det ikke lenger. Det er den vondeste følelsen som finnes. Man går gjennom hele livet og stiller spørsmålet: «Hva hvis?».
Hun fortsetter:
– Det er mye ved dette som kunne blitt fulgt opp mye bedre hvis vi hadde hatt mer kunnskap.
Den siste tiden har VG skrevet flere artikler om kvinnehelse i idretten.
Idrettspresidenten har fulgt debatten tett, og sett stjerner som Ada Hegerberg si at det er «tragisk dårlig», den informasjonen man har om kvinnekroppen.
Ikke bare har idrettspresidenten forståelse for at kvinnelige utøvere etterlyser mer forskning, hun støtter det også.
– Er Norges idrettsforbund gode nok på kvinner og kunnskap om kvinnekroppen?
– Det er det ingen som er. Det er ikke norsk helsevesen en gang. Hadde norsk helsevesen vært gode på det, så hadde vi ikke hatt hele den endometriose-debatten som var i fjor, heller. Jeg mener at hele det norske helsevesenet er altfor dårlig på kvinnehelse, sier Al-Samarai.
Hun tar selvkritikk for arbeidet fra Norges idrettsforbund, for «man kan alltid bli bedre».
– NIF har ved Olympiatoppen de siste 25 årene hatt en rekke prosjekter for å styrke satsingen på kvinnelige toppidrettsutøvere. Det er absolutt noe vi jobber med, men om det er godt nok, er svaret nei.
– Vi har ikke knekt koden. Vi har fortsatt en lang vei å gå, og jeg har full forståelse for at flere av våre kvinnelige utøvere føler på en forskjell. For det er det.
– Hvordan skal man gå frem for å endre dette?
– Det må forskes mer på det, det må brukes mer penger på kvinnehelse. På alle nivåer. Uavhengig om man er en idrettsutøver eller ikke. Men veldig mange av resultatene henger sammen, sier hun.
Hun trekker frem VGs sak om Tuva Hansen som vred seg i smerter hver måned på grunn av det hun senere fant ut var endometriose.
– Det handler ikke om at man er fotballspiller, men hvordan kvinnekroppen fungerer. Å prioritere det fra helsevesenet og helseministeren sin side er jo ganske viktig for at vi skal få bedre informasjon om kvinnehelse, og forhåpentligvis også bedre kvinnehelse, sier hun.
– I hvor stor grad setter du som idrettspresident dette på dagsordenen og passer på at det blir fokusert på?
– Det jobbes kontinuerlig med dette i norsk idrett, men vi har fortsatt for lite faglig informasjon på kvinnehelse. Det tror jeg ikke idretten klarer å få helt alene, og derfor trenger vi også hjelp fra det offentlige og fra større forskningsmiljøer til å sette dette på dagsordenen.
– Og det tror jeg også hele samfunnet er tjent med, fordi kvinnehelse har blitt neglisjert overalt. Det er ikke bare i idretten, dessverre. Mer informasjon rundt kvinnehelse ønsker jeg velkommen.
Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet stiller seg bak idrettspresidenten.
– Kvinner har en del særskilte helseutfordringer, som hverken forskningen og helsetjenesten til nå har klart å løse godt nok, skriver han i en e-post til VG.
Bekeng sier at regjeringen prioriterer arbeidet med bedre kvinnehelse, og er på flere områder i gang med tiltak.
I tillegg oppnevnte regjeringen et kvinnehelseutvalg i 2021, som har laget en ny utredning om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv. Selve utredningen og høringsinnspillene vil inngå i grunnlaget for en ny strategi for kvinners helse som kommer i 2024.
– Regjeringen vil imidlertid ikke vente med å følge opp tiltak som kan tas videre allerede nå. Vi vil derfor også legge fram for Stortinget konkrete forslag til oppfølging av flere av kvinnehelseutvalgets tiltak i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, skriver Bekeng.
Les hele svaret fra Bekeng lenger nede i saken.
36 år gamle Al-Samarai hører knærne sine «knekke som knekkebrød» daglig.
– Det høres helt forferdelig ut, sier hun og ler.
Hun blir mer alvorlig.
– Mye av den informasjonen skulle jeg ønske jeg hadde da jeg var utøver, også. Det handler ikke bare om at jeg kunne fått lov til å fortsette å spille fotball, som selvsagt var min drøm, men det handler også om at jeg merker at jeg er 36 år med slitne knær.
Statistikken på korsbåndskader må tas på alvor, mener hun. Mer konkret ønsker hun at Norges idrettsforbund forsterker innsatsen og gjør at de klarer å forebygge skadene, og at de klarer å få nok informasjon om hvordan kvinnekroppen fungerer opp mot trening.
– Slik at man klarer å få ut utøvernes fulle potensial. For det tror jeg er veldig viktig for utøverne våre.
Tverrfaglig samarbeid mellom Olympiatoppen, Norges idrettshøgskole og særforbundene mener hun er veien å gå for å få til det. Nylig har hun hatt et møte med idrettshøgskolen.
– Vi trenger å samarbeide tettere for å få mer forskning på plass. Hvis jeg skal konkludere med enkle ord, håper jeg at vi klarer å skape like muligheter.