– Sivert og jeg hadde jo ikke motgang, så det har jeg ikke så mye erfaring med. Men det er klart at du balanserer på ei stram linje, slår Lars Arne Nilsen fast overfor VG.
Tirsdag kom beskjeden: Ståle Solbakken valgte å ta ut sønnen Markus på landslaget for aller første gang. Han er dermed en del av troppen som skal møte Jordan og Georgia neste uke.
– Han er god nok akkurat nå, men det var ikke det letteste valget. Det er den spilleren vi har debattert mest, uttalte Solbakken på pressekonferansen.
Selv sier Markus Solbakken at han er «forberedt på at det kommer spørsmål». Lars Arne Nilsen var trener for sønnen Sivert Heltne Nilsen i om lag åtte år og er klar på én ting:
– Det bør aldri være noe diskusjon om sønnen er god nok. For å beholde garderoben må du være nok så sikker på at han blir akseptert der. Som pappa og trener må du være sikker på at dette er riktig. På mange måter må du sette høyere krav til han enn de andre, for hvis ikke er garderoben og media nådeløse, sier den tidligere Brann-treneren.
Var det riktig av Ståle Solbakken å ta ut sønnen på landslaget?
TV 2-kommentator Mina Finstad Berg er inne på samme tema i sin kommentar med tittelen «En krevende dobbeltrolle».
«Hvor lett er det å lufte frustrasjon eller misnøye med lagkamerater hvis trenerens sønn sitter ved siden av deg? Hva skjer med spillernes fristed, der de normalt kan snakke helt fritt uten å legge bånd på seg fordi en av sjefene er til stede?» skriver Finstad Berg.
Hun fortsetter:
«Det å ha trenerens sønn i garderoben vil sannsynligvis påvirke dynamikken i gruppa, noe annet er naivt å tro. Det må landslagsledelsen være forberedt på».
Lars Arne Nilsen kommer med en klar advarsel.
– Det er mange fallgruver. Du har ikke så mange å diskutere med eller snakke med, for teamet vil ikke gå inn og si at du er inhabil. Media hugger til hvis det går dårlig, sier Nilsen, som siden 1. juli har vært trener i færøyske 07 Vestur.
– På mange måter er det nok vanskeligere for sønnen å være i garderoben. Han må tåle praten som er i garderoben og der er det ikke alltid at treneren er like populær, sier Nilsen, som mener han aldri opplevde det som et problem å trene sin egen sønn.
Sønnen Sivert Heltne Nilsen, som er kaptein i Brann, ser både positive og negative sider ved forholdet.
– Om jeg skal ta styrkene så får Ståle inn sønnen sin, som han mest sannsynlig kan stole hundre prosent på. Mest sannsynlig kjenner han måten Ståle ønsker å spille fotball på. Han vil garantert være med og bidra innad i miljøet og være en som forsterker det som teamet og hele laget prøver å få til. Det er absolutte positive ting i det, akkurat den biten. Jeg tipper at Ståle og Markus er ganske sosialt oppegående, så det vil de nok klare å løse på en god måte.
– Hva slags utfordringer kan dukke opp?
– Det er vel mer langsiktig og hvis resultatene blir dårlig, så er det ting som man må drite i. Det er synsere utenfor som lett vil peke finger på at han ikke skulle vært der eller at han er der fordi han er sønnen til faren.
– Så lenge det går bra, så har jeg et inntrykk av at det går bra. Jeg og faren min har vært ganske heldige som har hatt gode resultater sammen nesten hele veien i både Hødd og Brann. Det hadde nok kommet kritikk om resultatene ikke hadde bikket vår vei, uansett om det hadde vært rett eller galt.
Han svarer at det er en risiko for at man kan få litt nok av faren sin når man omgås både på og utenfor jobb, men at det trolig er annerledes når det kun er snakk om korte landslagssamlinger. På spørsmål om han har noen råd, svarer han slik:
– Det handler om å gjøre det som er sportslig best hele tiden. Knallhardt og kynisk. Det som er best, det er best uansett. Man trenger ikke å gå på noe kompromiss bare fordi folk mener det kan være kontroversielt. Man må gjøre det som er best for laget. Om Ståle og landslagsteamet mener at det er best, så må de gjøre det hundre prosent.