Duestad skal OL-debutere natt til lørdag. 22-åringen fra Re er god. Så god at det kan gå hele veien til pallen når hun skal konkurrere sammen med Jenny Stene i 10 meter luftrifle.
Samtidig er både hun og treneren klar til å dempe forventningene hos dem som står opp tidlig natt til lørdag for å følge med.
– De skyter bedre enn verdensrekorden på trening. Alle har skutt bra på trening i år. Det viser at de har potensial. Men så handler det om å få det ut i konkurransene. Det som er avgjørende er hvordan de overfører disse resultatene på trening til konkurranser, sier landslagstrener Espen Berg-Knutsen til Aftenposten.
Frem i lyset
Torsdag morgen satt Duestad i OL-landsbyens pressekonferanserom og fikk en oppmerksomhet som norske skyttere bare blir til del hvert fjerde år. Ja, det har vært meldt om gode treningsresultater, ja de er unge og lovende skyttere og ja, de kan ta medalje.
Forventningspresset
Men å si det er en ting. Nå skal de gjøre det. Duestad mener at dette OL kommer litt for tidlig.
– Vi skal ikke forvente så mye. Dette er ikke målet, det er bare en del av veien. Vi er en gjeng med utøvere som ser fremover i tid. Men det er selvfølgelig lov å drømme.
Det er først når vi begynner å snakke om OL i Paris om tre år at det kan stilles forventninger til unge norske skyttere, skal vi tro de som kjenner dette laget. Treneren passer på å ta av litt press.
– Jeg har ikke forventninger til noen av dem om at de skal ta medalje. Men hvis de får ut sitt potensial fra trening, så kan de være der oppe. Det blir feil og urettferdig å ha en forventning om medalje her. De er 22–23 år gamle og skal være på topp om tre år i neste OL. Men jeg håper fortsatt, sier trener Berg-Knutsen.
Lite erfaring
Hun som kanskje er den på forhånd som er nærmest verdenstoppen, mener at det er blitt for få konkurranser mot de beste i verden.
– Vi har fått testet oss mye mindre enn vi skulle ønske. Det hadde vært noe annet om vi hadde hatt en runde med verdenscupturneringer bak oss. Da hadde vi visst bedre hvor vi ligger i løypa, sier 22-åringen.
Også hun er helt klar på at det er stor forskjell på å skyte bedre enn verdensrekorden på trening og å gjøre det samme når det virkelig gjelder.
– Vi vet at vi er gode nok, men under press slipper alle noen poeng. Hvem som klarer det lille ekstra, er vanskelig å si. Det er da man skulle ønske at man hadde stått i den situasjonen før. Dette blir en nyttig erfaring, og jeg gleder meg veldig.
Treneren forklarer problemet med å prestere likt på trening og i konkurranse slik:
– Det er naturlig – det er så enkelt at pulsen øker litt når du virkelig vil.
Og et pulsslag feil handler om at millimeter er tap i kampen om å treffe midt i. Da ryker det fort poeng, finalehåp og medaljedrømmer.