OSLO: Mats Årjes (Sverige), Dean Gosper (Australia), Roman Kumpost (Tsjekkia), Urs Lehmann (Sveits), Tzeko Minev (Bulgaria) Aki Murasato (Japan), Dexter Paine (USA), Flavio Roda (Italia), Erik Røste (Norge), Peter Schröcksnadel (Østerrike), Enzo Smrekar (Slovenia), Franz Steinle (Tyskland) Martti Uusitalo (Finland), Michel Vion (Frankrike) Liangcheng Zhen (Kina) og russiske Jelena Välbe.
Sammen med den nyvalgte FIS-presidenten, svenskbritiske Johan Eliasch, er det disse 16 som utgjør styret i organisasjonen som har tildelt Trondheim ski-VM i 2025.
16 menn og én kvinne, i tillegg til en utøverrepresentant fra begge kjønn.
Mangemilliardæren ble FIS-president
Valget av styremedlemmene skjedde etter at den eneste kvinnelige presidentkandidaten, Sarah Lewis, ikke nådde opp.
I oktober fikk Lewis sparken på dagen som generalsekretær. Håpet om å komme tilbake som president ble knust i første og eneste valgomgang.
Kvinnen som virkelig har markert seg i det mannsdominerte miljøet er dermed helt ute fra maktens korridorer i FIS.
I skiforbundets lokaler på Ullevaal stadion fulgte skipresident Erik Røste fredagens presidentvalg sammen med langennskomiteleder Vegard Ulvang, generalsekretær Ingvild Bretten Berg og Anne-Lise Henriette Rolland, nestleder i FIS sin regelkomité.
Deres favoritt, svenske Mats Årjes, fikk færrest stemmer av samtlige.
Johan Eliasch endte opp med over halvparten av stemmene og kunne dermed utropes til president allerede etter første valgomgang.
Den 59 år gamle mangemilliardæren, som overtar etter omstridte Gian-Franco Kasper, fortsetter dermed rekken av godt voksne menn som får det mest innflytelsesrike vervet i skiidretten. Kasper satt som FIS-president i 23 år, mens hans forgjenger Marc Hodler beholdt vervet i hele 47 år.
Hva har skjedd bak de lukkede dører?
Under den digitale kongressen, ble Eliasch, i likhet med Lewis og de to øvrige kandidatene, utfordret av Canada på hva de ville gjøre med et av organisasjonens store problemer:
De voldsomme kjønnsforskjellene, som vises aller best hvis en samler hele FIS-styret til et lagbilde.
Alle de fire kandidatene lovet å ta grep for å bedre kjønnsbalansen. Et interessant spørsmål er i hvor stor grad Eliasch vil gjøre ord til handling.
FIS er som de fleste organisasjoner avhengig av utvikling. Det er naturlig å tro at større variasjon i gruppen av beslutningstakere øker evnen til både å tenke nytt og alternativt.
Norges skiforbund fikk kritikk i forkant av forrige kongress i Hellas, da skipresident Erik Røste gikk for den ledige plassen i FIS-styret etter Sverre Seeberg. Det var en anledning hvor Norge kunne ha gått foran og vist vei.
I stedet lanserte Norge et forslag som ble vedtatt under den forrige kongressen, der en bestemmelse om kjønnsbalanse ble tatt inn i vedtektene.
Noe har skjedd, som økt kjønnsbalanse under kongressen, utøverrepresentanter fra begge kjønn og at alle FIS-komiteer totalt sett skal ha minst 30 prosent kvinneandel. Sportslig har eksempelvis kvinnelige kombinertutøvere fått mulighet til å konkurrere i VM.
Men til tross for at utviklingen går i riktig retning, går det fryktelig tregt.
Og aller tregest ser det ut til å gå der beslutningene blir tatt.