Det ble 5.-plass til slutt på han som ble Norges første mannlige taekwondoutøver i OL. Drøye fire måneder etter at 26-åringen fikk påvist korona, kjempet han om den gjeve bronsemedaljen, men det gikk ikke.
I møtet med journalistene etter kampen sent mandag kveld japansk tid, fortalte han om perioden i februar/mars da han ble rammet av covid-19.
– Men jeg vil ikke skylde på det, skyndte han seg å si før han la ut om hva som skjedde.
– Vi var på turnering først i Bulgaria og så i Tyrkia. Der prøvde vi å være forsiktige, men da troppen kom hjem til Norge, fikk en utøver vite at han hadde testet positivt. Det skjedde på Gardermoen. Jeg skjønte da at jeg hadde fått det, for han satt ved siden av meg i bilen, sier Ordemann.
Han ringte umiddelbart til samboeren og ba henne flykte unna leiligheten med bikkjene. Han kunne ikke utsette henne for sykdommen, og måtte derfor ha leiligheten alene i 13 dager.
– Jeg var ikke veldig syk i den perioden, men jeg hostet, sier han.
Flere fikk samme beskjed
Senere fikk flere andre utøvere den samme beskjeden om at de var rammet av korona.
Mandag sto Ordemann likevel i messehallen i Tokyo. I mai klarte han kvalifiseringen. Det var i seg selv veldig sterkt.
I 2019 var han ranket blant de seks beste i verden i 80 kg-klassen og dermed automatisk blant dem som var kvalifisert til OL-billett. Så brakk han begge armene og ble satt langt tilbake i skadeperioden. Men han kom seg likevel til Tokyo.
Han innrømmet at det var surt å tape bronsekampen mot egypteren Seif Eissa. Ordemann hadde ventet hele dagen på å få kjempe om den medaljen. Han hadde hatt både flaks og uflaks.
Et uvant system
Allerede i første kamp møtte han jordaneren Saleh Elsharabaty. Marginene var så små at et straffepoeng avgjorde.
Norges beste i denne idretten på herresiden mistet balansen og falt da det var få sekunder igjen. 4–4 ble til poengseier 5–4 til motstanderen.
OL-eventyret kunne vært over, men så skjedde følgende:
Elsharabaty vant de to neste kampene. Det betød OL-finale for ham og en ny sjanse for nordmannen. Rekvalifisering er spesielt i noen idretter, og systemet benyttes i OL og European Games. Men ikke i VM.
– Jeg var rolig da jeg satt på tribunen og fulgte med på hva Elsharabaty gjorde, forklarte Ordemann i møte med noen få journalister etterpå.
Han var fokusert, innstilt på å ta seg videre i det som kunne ende i en håndfast medalje.
Det fikk Achraf Mahboubi fra Marokko merke. Han ble kjørt av banen med et stort poengtap (10–25). Og selv om denne motstanderen hadde en litt ekkel stil, som Ordemann sa, var det ikke noe å henge seg opp i.
Neste offer skulle bli Seif Eissa fra Egypt. Ordemanns trener David Cook var optimistisk. Han hadde tro på at det skulle gå.
Flere norske pressefolk kom til arenaen. Det lå en bronse i luften samme dag som Kristian Blummenfelt tok gull.
Dagen fikk derimot ingen lykkelig slutt. Egypteren vant 12–4.
– Jeg slapp til litt billige poeng. Da blir det tøft. Med en gang jeg kommer bakpå mot ham er det vanskelig å hente seg inn igjen. Når en må begynne å hente inn poeng gjør en seg åpen for nye poeng, sier Ordemann i et intervju vist på TVNorge.
– Hadde jeg klart å få de første poengene, hadde jeg også vært på jakt etter noen billige poeng og gjort det samme. Sånn er det.
Første mannlige taekwondoutøver i OL
Det er første gang en mann fra Norge deltar i taekwondo i OL. To norske kvinner har medalje fra disiplinen. Trude Gundersen og Nina Solheim kom begge på OL-pallen og fikk sølv.
Godt over åtte timer etter at Ordemann fikk sine første seks minutter på denne scenen (tre runder a to minutter), entret han parketten for siste gang i dette mesterskapet.
Før Ordemann visste at han skulle i bronsefinale, fulgte han jordaneren i de to neste kampene.
– Om han fikk høy puls?
– Jeg var rolig, sa Ordemann underveis, mens han satt på tribunen og fulgte jordanerens to kamper.
Landslagstrener David Cook la til:
– Man må ikke forveksle det at Richard er rolig, med at han ikke bryr seg.
For selvsagt brydde Ordemann seg. Dette hadde han jobbet for siden forrige OL, der han så vidt ikke kom med.
Dessverre fikk han ikke satt kronen på verket.
– Akkurat nå er jeg litt misfornøyd, så får det gå litt tid, så får jeg si meg greit fornøyd. Men det kommer nok til å sitte litt dypt en stund.
Han er usikker på fremtiden og vil avgjøreden videre veien når han vet hvem som blir landslagstrener etter Cook. Han forsvinner til belgisk taekwondo.