Bak mørke solbriller styrer han en truck som fjerner kunstgress på Nordre Åsen i Oslo.
Tor Mjøen er en ekte nerd og oppfinner. Han har blitt kalt «kunstgressguru» i bransjen. Nøtterøy-mannen startet med golf- og gressbaner, men skjønte tidlig på 2000-tallet at kunstgress var fremtiden.
Gummigranulat, de sorte kulene av opphogde bildekk som inneholder hundrevis av kjemikalier, tilhører snart fortiden. Disse kulene ligger i baner over hele landet.
Et varslet salgsforbud har skapt «kaos» for fotballen, som hevder det ikke finnes miljøvennlige løsninger som fungerer godt.
Tor Mjøen rister bare på hodet av «kaoset».
Han jobber nå med vedlikehold og resirkulering av kunstgressbaner, og han utvikler og selger maskiner for samme formål.
Han kan prate om kunstgress i timesvis.
– Den første banen vinterbrøytet jeg i 2005, og våren 2006 skjønte jeg at dette ikke er bærekraftig – med så mye granulat utenfor banen.
Han ble motstander av gummien. I snart 15 år har han holdt foredrag om hvordan granulat på «mystisk» vis forsvinner ut i naturen.
– Så dette har jeg jo stått og snakket om i mange, mange år. Hadde man tatt tak i det den gangen, hadde det kanskje ikke vært et tema nå.
Mjøen opplever at NFF har hatt et helt annet fokus.
– De har jo sittet i salen mens jeg har hatt foredrag siden 2010. Jeg har vist dem bildene. De har sett det. De burde vært klar over det. For å si det rett ut: NFFs tidligere styrer har hatt én agenda, og det er å bygge flest mulig kunstgressbaner. Dette har bare vært noe de har skjøvet foran seg.
– Det er derfor vi har endt opp der vi er i dag.
Først i 2021 kom en ny forskrift som påla klubbene å gjøre tiltak som reduserer forurensing.
– Vi kunne håndtert gummien, men det har ikke vært vilje til det. Idrettslagene trekker på skuldrene, og sier «vi har ikke råd til å rydde opp» – før de freser snøen ut i skogen.
Flere steder, som i Oslo, testes ulike typer miljøvennlig fyll – som kork, kokos, olivenstein, amerikansk furu og sand. Men NFFs anbefaling er fortsatt å bruke gummigranulat.
– Hva synes du om det?
– Nå må de komme seg ut av Ullevaal stadion, og begynne å se på baner der det er brukt andre typer innfyll og finne ut hva som funker.
Og:
– Man kommer jo ikke videre hvis man sitter og sier at vi må ha gummigranulat. Det er det samme vi sa om elbiler for 15 år siden, at det bare var for spesielt interesserte.
Han bruker et eksempel fra sitt eget nærområde: På Teie på Nøtterøy der man har fått to baner med olivenstein til å fungere.
– Men det er ingen som vil høre om det, ingen som vil snakke om det – det er bare de negative greiene. Det er ingen som har vært der og tatt seg bryet med å sjekke om det faktisk fungerer.
Hans «store spørsmål» er:
– Hvorfor er ikke NFF der? Hvorfor sjekker ikke NFF det?
Eksperten er soleklar på at man må se på hele systemet – ikke bare fyllet.
Paden, som ligger under matta, betyr mye.
Lengden på gresset påvirker også opplevelsen.
– Det er jo det som er greia. Vi har jo historien fra i høst, der kork og kokos fløt over i Skeids garderobe. Der ligger det en pad som er laget av skumplast. Den skal trekke til seg vann for å fordele varmen fra varmeanlegget om vinteren, men den drenerer jo dårlig. Når det kommer mye vann, vil det flyte opp.
– På Klemetsrud er det akkurat samme fyllet, men med en annen type pad, og der fløt det ikke opp i det hele tatt.
Hos Søgne FK i Kristiansand har olivenstein fått gjennomgå.
– På Teie har vi olivenstein, men med et helt annet system – med pad som gir mer støtdemping og gress som gir mer overdekning, slik at man ikke kommer så lett i kontakt med olivenstein ved en sklitakling. Også kunstgresselgerne sliter med å forstå hele systemet.
Alf Hansen, direktør for utvikling og aktivitet i NFF, mener forbundet definitivt har vært opptatt av miljøet i mange år.
– I takt med miljøbevisstheten i samfunnet har vi tatt vårt ansvar. At vi har vært opptatt av å få så mange kunstgressanlegg som mulig, det er riktig – det er oppdraget vårt, sier han.
Hansen sier NFF har jobbet aktivt for forurensningsforskriften som kom i 2021. Han sier at NFF ønsker å rydde opp i gamle synder.
– Vi har over mange år jobbet aktivt for å få redskap for å hindre granulatflukt på baner i Norge. Nettopp fordi vi har erkjent at norsk fotball må gjøre noe med miljøutfordringene.
– Tiltakene som ligger forskriftsfestet hindrer 90-95 prosent av granulatflukten, så er det der vi må være hvis vi skal forsvare bruk av gummigranulat.
– Dere blir bedt om å komme dere ut av Ullevaal stadion. Hva svarer du?
– Vi kjenner svært godt til Teie, og vi kjenner også godt til andre anlegg som klubber er fornøyd med, som Klemetsrud. Det er likevel en overvekt som sier det motsatte. Så er jeg helt enig med Mjøen om at det ikke er tilstrekkelig å se på innfyllet – man må se på helheten, også i miljøperspektiv.
– Vi vet at tiden er over for gummigranulatbaner, men vi ønsker å bygge slike baner i to-tre år til – gitt at lovverket følges. Dette for å unngå en forringelse av baneparken vår.
– Men er dere offensive nok med å finne løsninger?
– NFF har vært og er involvert i prosjekter for å teste ut alternativer. Fremtiden må og skal bli grønnere. Det har NFF erkjent for lengst og jobbet mot. Det er likevel vår plikt å være tydelig på at det ennå ikke er gode nok alternativer som tåler møtet med alle årstider.
– Vi snakker om Norges desidert største idrett. Det at barn, unge og voksne har funksjonelle baner å trene og spille kamper på, har ikke bare en verdi for norsk fotball. Det har en samfunnsverdi.