– Hva er det aller viktigste på landslaget?

Svaret kommer som en islandsk stormbyge:

– Det er at du skal holde de andre oppe.

Hans 170 centimeter er vokst opp i vær og vind. Allerede som 10-11-åring var Hergeirsson på gårdsarbeid fra mai til august.

13 år gammel begynte han som håndlanger hos en snekker og tok etter hvert svennebrev i faget.

Landslagssjefens oppvekst foregikk i et annet årtusen. Øya nord i Atlanterhavet var alt annet enn digitalisert.

Nå jobber Hergeirsson på 22. året med kvinnelandslaget.

Han har tilgang på all mulig tracking og data for å hjelpe spillerne mot nye medaljer.

Årets trener i norsk idrett mener at mange glemmer hva som skal til for at et lag virkelig skal fungere.

– Det er at folk bor tett sammen, samhandler, spiller hverandre gode, og løser oppgaver sammen. Uten å være bestevenner, beskriver han og overfører alt til sin egen trenergjerning.

TI MÅL: Hergeirsson ledet Norge til 33 – 23 seier over Sør-Korea i Stavanger søndag. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

– Du må stå i dritten. Du må stå i dialogen. Du må kjenne det på kroppen. Du blir ikke god trener av å sitte på skolebenken, lese teori og bli god på teknologi, hevder Hergeirsson, som i sin tid fikk toppkarakter på hovedoppgaven ved Norges idrettshøgskole.

Frankrike venter søndag kveld. Norge har feid all motstand av parketten med 90 måls margin i VM-innledningen.

Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Han har bodd 37 år i Norge. De aller fleste på Jæren sammen med kona Kirsten Gaard og en famile på fem. Men Hergeirsson har holdt fast på sitt islandske statsborgerskap. Som han har holdt fast på de menneskelige forholdene som alltid er grunnmuren i et lag. Han kaster en brannfakkel inn i internasjonal toppidrett.

– Jeg følger også godt med i fotball. Det har skjedd en teknologisering av lagidrettene verden rundt. Analyser, detaljer og «nerding» på spill og motspill. Det er viktig. Men jeg føler at det er i ferd med å ta helt over.

– Vi må aldri glemme at vi jobber med mennesker og at de sammen skal utføre handlingene. Derfor vil grunnlaget alltid være relasjoner mennesker imellom på og utenfor banen. Teknologien er hjelpe-redskap, men må ikke ta overhånd, sier han og kaller den teknologiske utviklingen for «en av de største utfordringene i dagens toppidrett».

NI GULL: Thorir Hergeirsson står med ni gull som norsk landslagssjef, men bidro også til fire mesterskapstriumfer som Marit Breiviks assistent. Her fra fjorårets EM-finale. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

I løpet av nesten 40 år har kvinnelandslaget i håndball bare hatt tre landslagssjefer. Fotballjentene har hatt 10 i samme periode. Sven Tore Jacobsen førte Norge opp på medaljenivå. Marit Breivik vant seks gull. De fire siste med Hergeirsson som assistent. Nå står han selv med med ni gull som sjef.

Håndballjentene har vunnet 31 medaljer i internasjonale mesterskap. Herrelandslaget i håndball kan skilte med tre. Fotballandslaget på herresiden vant sin eneste medalje med OL-bronsen i 1936.

Håndballjentene har med Hergeirsson som sjef vunnet fem EM, tre VM og et OL siden 2010. Det er unikt i norsk lagidrett. Kvinnelandslaget i fotball vant alle tre titler før håndballkvinnene, men har til sammenligning nå ikke vunnet mesterskap på 23 år.

– Jeg er ingen fotballekspert, men jeg skjønner lagspill og ballspill. De beste landslagene har mange spillere i semifinale og finalen av Champions League. Hvis du skal slå disse nasjonene så må du komme dit, sier Thorir Hergeirsson.

– Jeg uttaler med referanser fra egne erfaringer med landslagsarbeid i håndball. Jeg kjenner ikke så godt til hvordan fotballen tenker og jobber, men har gjort meg noen tanker og refleksjoner. Det er alltid viktig når et landslag skal settes sammen at spillerne kommer med ferske erfaringer og selvtillit fra klubbspill, sier han.

Datteren Maria Thorisdottir har 67 A-landskamper i fotball. Hun spilte sist mesterskap da Norge ble slått ut av gruppespillet i fjorårets EM.

Hergeirsson er kritisk til inngangen fotballjentene hadde til begivenheten i England.

– Før EM sist år så var det mange spillere som spilte lite i sine gode utenlandske klubber, slik jeg kunne forstå. Laget spilte få kamper før mesterskapet mot nasjoner på medaljenivå. Hvor får du da referansene?

Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Han fortsetter:

– Kunne vi gjort det sånn? Vi hadde ikke hatt en sjanse. Skal vi ha mulighet til å vinne medaljer så må størstedelen av VM-troppen være i Champions League, møte de beste klubbene og spillerne gjennom hele sesongen – og ha sentrale, viktige roller. Hvis du sitter på benken i klubben din er det vanskelig å ta en sentral rolle i et landslag. Det er min erfaring fra håndball, sier han.

Hergeirsson legger til at hans inntrykk er at fotballandslagets ledelse har tatt grep og møtt flere gode nasjoner i 2023. Men mener at altfor mange spillere manglet de riktige referansene i fjor.

– Da jeg så hvordan det gikk så tenkte jeg: Det er logisk, sier han.

– Det hjelper ikke om du heter Nora Mørk, Stine Oftedal eller Katrine Lunde om du sitter på benken i klubben. Da blir ikke mesterskapet for landslaget topp. Erfaringene på det øverste nivået er ferskvare. Du må spille uke etter uke i Champions League, du må ha en stor rolle og være en som drar lasset. Hvis et landslag skal vinne noe så må du minst ha åtte til 12 slike spillere.

STOR ROLLE: Thorir og Camilla Herrem under VM-kampen mellom Norge og Sør-Korea sist søndag. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Arbeidsåret for Thorir Hergeirsson starter alltid med en grundig gjennomgang av mesterskapet i desember. Spillere, trenere og ledere sier sitt. Hergeirsson syr det sammen.

Litt utpå vinteren kommer konklusjonen på evalueringen. Her ligger mye av gullet gjemt.

Alle i teamet får oppgaven som skal gjøre dem to-tre prosent bedre i neste mesterskap.

– Alt handler om å definere hva hver enkelt må gjøre hver dag fra starten av oppkjøringen til siste kamp er ferdigspilt i desember, forklarer han.

Landslaget er bare samlet rundt 60 dager i året. Men Hergeirsson sier han forplikter landslagsspillerne året rundt.

– Det er dette som er jobben, understreker han.

– Under alt ligger det vi kaller lagånd. Hvordan ønsker vi å ha det for å kunne trives når vi er samlet og det er intenst og vi må prestere, forklarer Thorir Hergeirsson.

Norges Håndballforbund har fire verdier: Begeistring. Innsatsvilje. Respekt. Fair Play.

– Det er viktig at vi følger dem. Vi er norsk håndballs flaggskip, sier han.

Men Thorir Hergeirsson ser problemet mange av oss har opplevd. Vi har besluttet flotte verdier på arbeidsplassen eller andre steder: Men det blir bare ord. Ikke handling.

– Verdiledelse må du håndtere hver eneste dag året rundt. Hvis du bare gjør det på et seminar, eller i starten på sesongen, eller rett før mesterskap, så er det selvfølgelig bare piss. Da har det ikke innhold, sier han.

– Styrken vår er at vi er opptatt av at dette skal være på plass. Hver spiller eier verdiene. De må fylles med konkret oppførsel og handling, legger han til.

Hergeirssons erfaring er at det ikke bare virker på eget lag. Ofte blir også motstanderen påvirket av den norske standhaftigheten. Alle vet at Norge aldri gir seg.

Thorir Hergeirsson har ledet forskjellige norske landslag i 650 kamper på 29 år. Men en kamp rangerer han over alle. Norge lå under 9–15 mot Brasil i OL-kvartfinalen i 2012. 27 minutter senere var kampen vunnet 21–19.

– Spillerne kjente at Brasil tenkte «fy f..., nå kommer de». De så det på kroppsspråket. Det har vi opplevd flere ganger, sier han.

Etter kampen møtte laget pressen med «Norges lagånd» skrevet på magene.

JUBLET BAK: Thorir Hergeirsson applauderte i bakgrunnen da håndballjentene hyllet lagånden i London-OL for 11 år siden. Fra venstre: Marit Malm Frafjord, Heidi Løke, Camilla Herrem, Ida Alstad, Tonje Nøstvold, Linn-Kristin Riegelhuth Koren og Kari Mette Johansen. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Noen dager senere vant jentene OL-gull i London.

Elleville snuoperasjoner er blitt landslagets varemerke. I fjor ledet Danmark EM-finalen med fem mål, men Norge vant gull. I 2021 ledet Frankrike VM-finalen med seks, men gullet ble også da norsk.

Thorir Hergeirsson understreker at det ikke alltid går slik.

– Men det gjenspeiler hvordan jentene forbereder seg til kamper. De legger ned massevis av timer. De er veldig aktive i å legge planen for hvordan vi skal spille. Det får vi spesielt betalt for når vi trenger det som mest. Vi har frontfigurer som har evnen til aldri å gi seg, mener han.

Det siste tiåret har stammen av laget vært Nora Mørk-generasjonen. Født i 1990 og 1991.

Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

– Styrken er at de har vært lenge sammen. De kjenner hverandre veldig, veldig godt, og de stoler ekstremt mye på hverandre. Det er vesentlig. Det har jobbet for oss noen år, mener han.

Kjernen i dette laget har spilt på landslag sammen siden de var 16 år. Det vil si omtrent halve livet. Alle opplevelsene, erfaringene og rutinen er oljen som smører prestasjonene i lagmaskineriet. Sammen har spillere og trenere funnet en resept på hva som gjelder for å vinne når det koker i arenaen og «styggen på ryggen» presser på.

SNUR MOTGANG: Etter å ha vært langt nede har Thorir Hergeirsson og håndballjentene snudd mange av kampene til seier. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Lengst nede i lagets skattkiste ligger et dokument.

Det er laget av spillerne selv i fellesskap. Der står det noen små setninger som beskriver hvordan håndballjentene skal opptre.

– Det er fundamentet vårt. Det skal stå trygt når det kommer jordskjelv, når det blåser og regner skal det holde tett. Det skjer i hvert mesterskap. Det kommer jordskjelv. Noen ganger brenner det, illustrerer han.

Hergeirsson mener dette er lagets indre anliggende og vil ikke gi VG tilgang til spillernes egen oppskrift på suksess.

Men landslagssjefen gir et eksempel:

«Snakk med og ikke om.»

– Snakk med den det gjelder. Ikke snakk med alle andre. Da får hele laget et problem. Hvis det er mistrivsel og for mye støy i prestasjonsgruppen kan du jobbe deg i hjel på teknikk og taktikk. Du kommer ingen vei. Da er det alltid noen som halvparten av hodet på feil sted. Det smitter fort. Spesielt i mesterskap når folk bor tett sammen over lang tid, mener han.

Selv jobber han – om nødvendig – døgnet rundt under VM. Hergeirsson har ansvaret for et lag bak laget på mer enn 20 personer. Teamtankegangen står like sentralt som i Marit Breiviks regjeringstid. Det gjelder like mye eksperter på analyse, fysikk, mentalitet, medisin, ernæring, media eller på det rent praktiske. Rolleforståelsen er stor. Det har Hergeirsson forsikret seg om på forhånd.

Samtlige er forpliktet til å jobbe for lagets beste.

Her kommer Hergeirsson med sitt aller viktigste krav til spillerne: «Du skal holde de andre oppe».

– Nora Mørk eller Katrine Lunde får ikke til noe uten medspillere. Dette er det aller, aller viktigste. Jeg prøver å være rå på å stille dette spørsmålet: Holder du de andre oppe nå? Eller har du litt å gå på?

Thorir Hergeirsson beholder som regel kontrollen over egne følelser. Men har temperament på høyde med en middels islandsk vulkan. Han har til tider opplevd seg selv som for hard.

– Ærlighet uten kjærlighet er brutalitet, beskriver han og prøver å unngå slike situasjoner.

Men Hergeirsson vil gjerne høre spillernes mening. Også om den er hard.

– Jeg elsker direkte kommunikasjon. Jeg avskyr hint og håp.

Han har prater seg varm som en lavastrøm under Grindavik.

Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

– Jo mer direkte, jo bedre for min del. Men så vet jeg jo at det er ikke alltid direkte konfrontasjon som er det beste foran hele laget. Jeg vil ha spillere som snakker rett ut til meg uansett hvor brutalt det kan være.

– Da kan jeg gjøre noe med det fort. Jeg vil ikke ha det via-via. Da vet du ikke om du har riktig versjon. Men alle spillere er ikke like trygge, og har vært med meg i tøffe situasjoner før.

Han bruker kapteinsteamet og tillitskvinnen til å få frem ærligheten hos hver enkelt spiller.

– Spillerne skal vite at det går an å ta opp ting uten å bli satt ut av laget eller sendt hjem. Det er viktig at de vet at det er lov til å melde ting. Men samtidig må de venne seg til at de ikke alltid blir slik de ønsker. Det er alltid treneren som har makten og ansvaret for å bygge tillit.

Han tar sjelden ting for gitt. Respekt for motstanderen er en regel. Han misliker ordene «det skulle bare mangle». De store prestasjonene er ingen selvfølge.

– Det er tappende om vi tenker slik, mener han.

TREKKES FREM: Katrine Lunde trekkes frem som en svært viktig kulturbærer av Thorir Hergeirsson. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

I det lange intervjuet med VG trekker Thorir Hergeirsson bare frem to spillere. Det er neppe tilfeldig. Katrine Lunde (43) og Nora Mørk (32) har i en årrekke vært nøkler til suksess.

Keeper-Katrine debuterte i VM for 20 år siden.

– Hun er det beste eksemplet. Katrine er i en alder av 43 nysgjerrig på ting hun kan gjøre bedre. Justere litt her og litt der. Hun finner hele tiden små ting.

– Hun drar på trening for å trene. Hver dag. Hun er ekstrem. Klart fokusert. Hun kjører. Ikke vims. Ikke noe fjas. Hun er slik at de unge av og til sperrer øynene opp: «Det er såpass ja. Hvor gammel er hun egentlig».

Hergeirsson svarer selv med en liten latter:

– Hun kunne vært moren din!

Også Nora Mørk får verbale blomster av landslagssjefen.

– Nora stiller store krav rundt seg, men hun begynner alltid med seg selv. Det er en veldig trend i tiden å peke på alle rundt seg. Det gjør ikke hun, mener han.

– Hun er en viktig trendsetter, legger Hergeirsson til.

Selv har han vært en trendsetter i norsk håndball i mannsalder, eller kvinnealder, om du vil.

På «fritiden» trener han Brynes lag i gutter 16 år og er med nettverk «The Leaders» i Stavanger. Thorir Hergeirsson er bare noen måneder unna 60-årsdagen. Han har vunnet alt. Flere ganger. Og har blir slått til ridder av kong Harald på Slottet.

Men kjenner seg hverken ferdig utlært–eller ferdig.

– Jeg leser mye og diskuterer mye med gode kolleger i inn- og utland. Jeg har mange inspirasjonskilder.

Thorir Hergeirsson trekker pusten. Tenker seg om. Og oppsummerer:

– Jeg kjenner på nysgjerrigheten.