«Kan du ta ut det norske VM-laget i 2026?»
Dette var utfordringen Aftenpostens fotballekspert Lars Tjærnås fikk. Her er derfor hans utvalgte om Norge skulle greie å spille seg til plass i VM-sluttspillet i USA, Canada og Mexico.
Tjærnås har satt opp tre kandidater i hver posisjon. I tillegg lanserer han flere spennende nykommere å se opp for.
Keeper
1. Jasper Silva Thorkildsen (19), Start
2. Egil Selvik (26), Haugesund
3. Magnus Sjøeng (21), Vålerenga
Dette er posisjonen der nesten alt er uklart. La oss være dønn ærlige: Vi har vært så tett på en liten keeperkrise som det er mulig å komme. Det skyldes ikke at Ørjan Nyland er en dårlig keeper. Han er stødig nok. Men han har ikke spilt klubbkamper på høyt nivå over tid. De siste kampene har han vært et førstevalg for Sevilla. Det er gledelig. Så spørs det hva som skjer nå som Sevilla skiftet manager forrige uke.
Fortsetter han å spille fast, står han nok for Norge i VM 2026. Denne rangeringen baserer seg på at han ikke gjør det. Og den er sikkert overraskende for mange.
Jasper Silva Thorkildsen har absolutt alle forutsetninger for å bli toppkeeper. Han har stor rekkevidde, fenomenale reflekser og reaksjonsevne. Han er fryktløs i situasjoner der det gjør vondt å være, og blir stadig tryggere med bena. Kombinert med et ydmykt hode som raskt og effektivt tar til seg læring, tror jeg han kommer til å bli Norges neste store keeper.
Magnus Sjøeng er i litt samme situasjon. Han er ung, spennende, og har de fleste forutsetninger. Per i dag rangeres han foran Thorkildsen på U21, men problemet er at han akkurat nå ikke er førstevalg i klubb.
Keeperplassen er posisjonen der vi helt klart kan ende med tre andre kandidater i en tropp. Her bør mange - nesten bokstavelig talt - ta opp hansken.
Høyreback
1. Julian Ryerson (25), Borussia Dortmund
2. Marcus Holmgren Pedersen (23), Sassuolo
3. Filip Bjune (18), Sandefjord
Kristoffer Ajer spilte back mot Georgia, og spiller mye back i Brentford. Likevel tror jeg «spesialistene» blir foretrukket. Det understrekes at to av dem pr. i dag spiller i en toppliga. Begge har såpass klare kvaliteter at de kan gjøre det samme de neste sesongene. Julian Ryerson er spilleren som blir brukt nesten over alt. Han har gjort det virkelig godt i Tyskland og nyter stor respekt der. Han er dønn stødig, er kanskje ikke den råeste i den offensive delen, men til gjengjeld til å stole på defensivt.
Holmgren Pedersen har større toppfart, flere egenskaper som kan løse situasjoner én mot én offensivt, og vil være en sterk utfordrer.
Filip Bjune er et «langskudd». 18-åringens karriere har for alvor skutt fart de siste månedene. Nå er han nesten etablert i Eliteserien og viser så stor modenhet i spillet at han ganske raskt ser ut til å være klar for neste steg. Klarer han det, kan han være en av overraskelsene.
Høyre midtstopper
1. Kristoffer Ajer (25), Brentford
2. Jesper Daland (23), Cercle Brugge
3. Håkon Røsten (18), Rosenborg
Det er altfor få norske midtstoppere som holder et høyt nok internasjonalt nivå pr. i dag. Derfor er det på denne plassen nesten like mye sterkt håp som sterk tro at Kristoffer Ajer etablerer seg i denne posisjonen i verdens tøffeste liga, eller i alle fall på høyt nivå. Han har toppfarten (ble målt blant de 10 raskeste forsvarere i Premier League i fjor), autoriteten, rekkevidden i luften og egenskaper til å bli landslagets forsvarssjef. Men han blir ikke det av å sitte på en benk, eller spille i en annen posisjon.
Jesper Daland har mange interessante egenskaper. Han er en god igangsetter, smart i posisjoneringen og gjør det enkelt. Det er også en undervurdert egenskap.
Det er dessverre ikke lett å se veldig mange unge stoppertyper som kan utfordre på kort sikt. Kanskje er det naivt å tro at en som knapt har spilt på norsk toppnivå kan klare det. Men Håkon Røsten har lederegenskaper og den litt udefinerbare autoriteten som gjør at han kan gå hele veien.
Selvsagt skal ikke Stefan Strandberg avskrives. Men han blir 36 år sommeren 2026 og har en skadeutsatt kropp, samt spiller på for lavt nivå pr. i dag til å ha tro på at han spiller VM 2026.
Venstre midtstopper
1. Leo Skiri Østigård (23), Napoli
2. Andreas Hanche-Olsen (26), Mainz
Henrik Heggheim (22), Brøndby
Felles for alle på listen er at de like naturlig kan spille høyre som venstre stopper. Leo Østigård har samme problem som Ajer. Han er i en stor klubb i en topp liga, men han spiller for lite. Likevel er det veldig mye både ved spillet og personligheten til 23-åringen som gjør at han skal bli den stopperen Norge har manglet, siden Brede Hangeland ga seg. Det er aldri noen ulempe å ha en spisskompetanse som en del av spillet sitt også, slik Østigård har i spenst og hodespill.
Hanche-Olsen er en solid utfordrer. Også han har lederskap og sterk mentalitet. Et lite faretegn er det at han så langt i sesongen ikke har spilt en hel kamp i Bundesliga. Nå er han også ute med langtidsskade. Skal han ta steget opp til å bli et førstevalg, går det gjennom å spille hver uke for klubblag.
Det gjør Henrik Heggheim, i det som er Skandinavias beste liga. Dessuten har han startet sterkt som fast på U21-landslaget. Han er ikke en spektakulær type spiller, mer en problemløser, en du kan stole på i de fleste faser av spillet.
Venstreback
1. David Møller Wolfe (21), AZ Alkmaar
2. Birger Meling (28), FC København
3. Fredrik Bjørkan (25), Bodø/Glimt
Det er dessverre ikke en lang «arverekke» i denne posisjonen pr. i dag. Men det holder med en eller to unge spillere på vei opp, og med David Wolfe først i køen. 21-åringen har tilsynelatende gjort et intelligent bytte av klubb. Slik det ser ut nå, kommer han til å spille nesten fast i et topplag i en høyt rangert liga. Det bør bety en utvikling som gjør at han i løpet av årene frem til 2026 passerer de mer etablerte backene i rangordningen. Det som gjør at jeg tror litt ekstra på ham, er de offensive kvalitetene: høy fart, dribleferdigheter og evnen til å kombinere med vingen foran seg.
Det betyr ikke at Meling eller Bjørkan er sjanseløse til å etablere seg som førstevalg. Begge er gode, vil fortsatt være i en alder om tre år der de kan prestere på sitt ypperste. Begge har fordelen av å spille fast på et skandinavisk topplag og har egenskaper vår landslagssjef verdsetter. Derfor blir dette en posisjon der det trolig vil bli en tett kamp mellom de over, og kanskje kan et par outsidere melde seg på i den kampen.
Se opp for:
Leo Fuhr Hjelde har aldri etablert seg i Leeds. Men han spiller noen kamper, er ung og fysisk solid. Fredrik Oppegård sliter med spilletid hos PSV. Men får han det regelmessig, vil han være en sterk kandidat.
Høyre indreløper
1. Martin Ødegaard (24), Arsenal
2. Kristian Malt Arnstad (20), Anderlecht
3. Hugo Vetlesen (23), Brugge
Hvis Martin Ødegaard holder seg skadefri, spiller han høyre indreløper for Norge i mange år fremover - også i 2026. I Arsenal og England gjør han en forskjell nesten ukentlig. På landslaget har det gått mer tid mellom målpoengene. Han har uansett så utrolig mange gode egenskaper at hans posisjon er udiskutabel.
Felles for utfordrerne er at de er unge og fremadstormende.
Arnstad har mange kvaliteter som gjør at han kan bli den neste store gjennombruddsmannen i norsk herrefotball. Mest av alt er han utrolig smart i nesten alt han foretar seg med ball. Selv om han spiller med høy risiko, er han komfortabel i tidsnød. Dessuten har han egenskapen at han scorer mål og sikrer målpoeng over tid.
Hugo Vetlesen har veldig mange like egenskaper, ikke minst evnen til avgjøre fotballkamper. Trolig vil Ronny Deila finslipe ytterligere hans kvaliteter i Brugge de neste sesongene.
Se opp for:
Joshua Kitolano er en litt annen type spiller. Han er aller mest en løper, toveisspiller og plagsom for motstandere. Det er litt uærbødig, for han har også konstruktive egenskaper, men annerledesheten er ofte nyttig målt mot konkurrenter.
Her er det mange som kommer stormende for å ta denne posisjonen. Isak Hansen-Aarøen ligger langt fremme for alderen. Odin Thiago Holm kan bli knallgod, men trenger spilletid i Skottland. Emil Bohinen litt det samme i Italia.
Midtbaneanker
1. Sivert Mannsverk (21), Ajax
2. Sander Berge (25), Burnley
3. Patrick Berg (25), Bodø/Glimt
Som på venstrebacken, utfordrerne er etablerte. Men med riktig utvikling blir de passert av en yngre spiller. Sivert Mannsverk valgte Ajax som sin neste stasjon på fotballreisen. Eller for å snu på det: Ajax valgte Mannsverk som sin kandidat til en rolle på sentral midtbane. Når Amsterdams stolthet velger deg, sier du ikke nei. 21-åringen kommer til en klubb som fortsatt er blant verdens aller beste til å foredle talent. Legg til egenskapene spilleren selv har, og du får en «sluttsum» som gjør at han bør etablere seg som landslagets neste midtbanegeneral i lang tid fremover. Skjæret i sjøen: Han må få nok spilletid.
Sander Berge har omtrent alle egenskaper en trener etterspør i rollen. Så sitter jeg, og sikkert mange andre, med følelsen av at det fortsatt er mye uforløst i karrieren hans. Enkelte kamper i Sheffield United var han magisk, men det er litt for sjelden samme ord som brukes om hans spill med flagget på brystet.
Patrick Berg er en intelligent fotballspiller, som nesten garantert vil være i diskusjonen.
Se opp for:
Nå begynner vi å komme til posisjoner der mange kan melde seg på. Tillat meg å nevne to. Lasse Berg Johnsen er utrolig høyt verdsatt både i Danmark og Sverige etter å ha styrt midtbanen til Randers og startet strålende i Malmö. Alwande Roaldsøy har foreløpig lang vei å gå, men jeg tro han kan ende opp som en liten majestet med tiden.
Venstre indreløper
1. Fredrik Aursnes (27), Benfica
2. Sverre Nypan (16), Rosenborg
3. Christos Zafeiris (20), Slavia Praha
Alle som er satt opp som høyre indreløper kan uten unntak også spille som venstre indreløper, så de to listene overlapper delvis hverandre. At jeg velger andre navn forteller litt om bredden i utvalget, og da har jeg ikke tatt med typer som Kristian Thorstvedt og Morten Thorsby.
Fredrik Aursnes har spilt veldig mange meget gode kamper også på den største klubbscenen i Champions League. Han har en høy stjerne i Lisboa og leverer nesten alltid gode kamper også på landslaget. Det er ingen grunn til at ikke han skal være på sitt høyeste nivå om tre år. Eneste sky på den himmelen er at han stadig oftere blir brukt som venstreback i klubben. Det går ikke over tid, om en skal spille en avgjørende rolle som indreløper på landslag.
Sverre Nypan er akkurat etablert i norsk eliteserie og har sånn sett et godt stykke frem. Ingen som har sett han er likevel i tvil om at den veien kan han klare å gå - raskt.
Christos Zafeiris er på noen måter en «under-radaren-spiller». Likevel har han løpskraft, frekvens, mentalitet og en-mot-en-egenskaper særlig defensivt til å ta steget. Fast spill på et topplag i Tsjekkia hjelper også.
Se opp for:
Her kunne mange vært nevnt. Et virkelig langskudd tar jeg med: Sondre Granaas i Mjøndalen kommer til å bli veldig god som midtbanespiller.
Høyre ving
1. Oscar Bobb (20), Manchester City
2. Aron Dønnum (25), Toulouse
3. Ola Solbakken (25), Olympiakos
Denne posisjonen har ofte hatt plass til en slags hybrid, en spiss som er flyttet ut som en blanding av ving og spiss. Utgangspunktet her er at landslagssjefen velger én spesielt.
Oscar Bobb har fantastisk utvikling i verdens kanskje beste utviklingsmiljø, hos Guardiola og Manchester City. Belønningen har vært å bli fast tatt ut til kamptropp, samt fått noen korte innhopp i PL. Der har han allerede rukket å vise frem x-faktoren i spillet. Han har et enormt register én-mot-én, har akselerasjon, balanse og alt det fysiske på plass. I tillegg har han blitt stadig bedre som en kombinasjonsspiller.
Aron Dønnum leverte på så høyt nivå i Belgia at han var ettertraktet hos flere klubber i enda større ligaer. Får han fast spilletid i Toulouse har han mange av de samme egenskapene som Bobb, og har i tillegg evnen til å skaffe målpoeng.
Ola Solbakken får siste plass på listen her i kraft av to argumenter. Han er god, og han er litt annerledes enn de andre. Skal en ta ut en VM-tropp trenger en spisskompetanse, noen som skiller seg ut. Det gjør 25-åringen. Men han må etablere seg med fast spilletid på klubblag snart, ellers blir han passert av mange unge lovende i denne rollen.
Se opp for:
Joel Mugisha Mvuka og Tobias Gulliksen bare er to av flere fremadstormende vinger i norsk fotball, her gror det ganske godt.
Spiss
1. Erling Braut Haaland (23), Manchester City
2. Alexander Sørloth (27), Villarreal
3. Jørgen Strand Larsen (23), Celta Vigo
Litt flåsete sagt. Hvis Erling Braut Haaland er skadefri og noen andre spisser plasserer han på benken i VM 2026, bør Norge være blant favorittene. Diskusjonen om førstevalget her blir ualminnelig kort. I stedet får vi nyte at Norge har verdens kanskje mest omtalte – og beste spiller pr. i dag.
Det vi også kan nyte er at utfordrerne i denne posisjonen er så gode at Ståle Solbakken har justert formasjonen litt for å få plass til enten Sørloth eller Jørgen Strand Larsen som en bred spiss eller ving. Det er til å forstå. Begge spiller i en av verdens beste ligaer. Begge scorer mål jevnlig. Begge har i tillegg til å være målscorere også evner i andre deler av spiller som gjør at de vil kunne berike norsk landslagsfotball i mange år fremover, gitt at ikke noe spesielt skjer.
Derfor er det vrient for en ung norsk spiss å etablere seg både i landslagstropp, og selvsagt enda verre å få fast spilletid. Det betyr ikke at det ikke finnes talent.
Se opp for:
Den 17 år gamle Nordsjælland-angriperen Sindre Walle Egeli har noe helt spesielt, men lang vei frem fortsatt. Han er et langskudd. Det samme er to år eldre Jakob Napoleon Romsaas. Men også han har en X-faktor som gjør det mulig å se for seg en stor karriere. Daniel Karlsbakk har taklet overgangen til Nederland godt. 20-åringen har stor gjennombruddskraft, et fint steg og evne til å passere motstandere.
Venstre ving
1. Antonio Nusa (18), Brugge
2. Andreas Schjelderup (19), Nordsjælland
Emil Konradsen Ceide (22), Sassuolo
Antonio Nusa var til sist landslagssamling ganske ukjent for mange. Nå har han blitt spilleren «alle» snakker om. Da er det godt at gutten selv ifølge alle som er tett på han har et klokt hode, ydmyk innstilling til å jobbe hardt hver eneste dag, og en klubbtrener i Ronny Deila som vil kunne utvikle ham ytterligere. Han er på langt nær ferdig fotballutdannet, men det er vanskelig å se at han ikke skal kunne spille – og spille godt – på et norsk landslag i lang tid fremover.
Andreas Schjelderup valgte Benfica foran andre store klubber etter enorm suksess i Danmark. Så langt har det ikke vært et godt valg. Nå er han tilbake i tryggere omgivelser, på lån i Nordsjælland, der han skapte seg et navn. Han har så mange kvaliteter at han trolig vil komme sterkt tilbake i en topp liga, og få mye spilletid på et norsk A landslag.
Emil Konradsen Ceide spiller få kamper fra start, men mange som innbytter i Serie A. Han er også en god dribler, og i tillegg har han evnen til å true rom uten ball.
Se opp for:
Også her er det mange lovende på vei opp. Osame Sahraoui har målpoeng i nesten hver kamp i starten av sesongen for Heerenveen. Litt mer etablerte Jens Petter Hauge er blant flere som heller ikke skal avskrives i kampen om en plass på en av vingene.
Lars Tjærnås
Aftenpostens fotballekspert Lars Tjærnås er også ekspertkommentator for Viaplay. Han er tidligere trener for blant annet Vålerenga og Stabæk og har vært assistenttrener i Wimbledon og Lillestrøm. Som talentspeider har han blant annet tatt oppdrag for Brann, Fredrikstad og Start.