«Blir jeg forsøkt knivstukket nå, aner jeg ikke hvor eller hvem det kommer fra», tenkte Christopher da de stormet mot ham fra alle kanter.

Norges Fotballforbunds håndtering av saken fikk ham senere til å slutte som dommer. NFF synes det er trist. Les mer av NFFs svar senere i artikkelen.

Christopher hadde gledet seg i lang tid til å dømme kampen høsten 2021. Dette betød litt ekstra. Det handlet om opprykk og nedrykk i samme oppgjør.

Rammen var slik en forventer det skal være – tett og jevnt.

Det hadde bygget seg opp litt frustrasjon hos det ene laget utover i annenomgangen, men lite visste Christopher at begeret var fullt på overtid da straffen imot var et faktum.

Stillingen var 2–2.

Christopher var sikker i sin sak, og det visste han at han måtte være. Det handlet om et mulig opprykk for det ene laget.

Han blåste straffespark, ble angrepet, dyttet over ende og fikk verbale trusler. Ikke bare fra spillere, men tilskuere og støtteapparat. Det er slik Christopher forteller om det til VG.

Det gikk litt tid. Han fikk ryddet vekk aktørene for å gjøre klart for straffesparket, men det til ingen nytte.

Lyset gikk på stadion – til stor jubel fra flere. Det ble helt mørkt. Det var ikke mulig å fortsette kampen.

En helt uvanlig ting må til for å avgjøre kampen: Straffesparket må tas ved en annen anledning – én måned senere.

– Det er klart man sover ikke godt etter noe sånt. Jeg brukte et par timer den kvelden på å samle meg og roe meg ned. Det var en fryktelig ekkel opplevelse. Når ellers i hverdagen skal man regne med eller tåle å bli omringet, truet og dyttet?

LIDENSKAP: Fotball står Christophers’ hjerte nær. Men etter drøyt fem år med dømming, så han ikke noe verdi i det lenger. Foto: Nora Savosnick / VG

De samme lagene møttes på ny kun for ett straffespark.

Denne gangen var politiet på plass. På breddenivå.

– Jeg fikk aldri vite hvem som tipset politiet.

– Det startet med to politibetjenter på sidelinjen, så endte det med seks idet straffesparket skulle tas. Og jeg var veldig glad for at de var der. Da følte jeg meg trygg.

– Skal det være sånn at det er politibetjenter på en breddekamp?

– Det sier litt, ikke sant? Det er første gang jeg har sett så mange politibetjenter på sidelinjen i en breddekamp.

Da straffesparket endelig var tatt, var det ny runde med trusler.

«Pass på at politiet følger deg hjem», fikk han høre.

«Kun deg selv å takke».

VG møter Christopher i Bjørvika i Oslo drøyt to år etter. Det kunne han ikke gjort om han fremdeles var aktiv.

Dommere får munnkurv av Norges Fotballforbund, hevder han.

– Det er episoder som skjer rundt omkring som ikke kommer ut, mener Christopher.

Men denne kom ut.

– Det var deilig å bli ferdig. Det var det.

– Og det var siste kampen du dømte?

– Ja.

NRK omtalte historien hans først.

SLUTT: Bokhyllen bak engelsk-norske Christopher kan illustrere mengden lesestoff som mailutvekslingene mellom NFF og Christopher, før han ga seg som breddedommer. Foto: Nora Savosnick / VG

Men det er ikke på grunn av volden og truslene han gir seg. Det er oppfølgingen til NFF som fikk ham til å slutte.

– Å påstå at ting har blitt bedre, eller at tiltakene har fungert ... Jeg leser svarene til NFF, og jeg blir provosert. Det bare viser hvor langt unna gulvet disse menneskene er, sier han oppgitt.

Det utagerende laget tapte 2–3 etter at straffesparket til slutt hørte lyden av nettsus.

Men da det tapende laget fikk tre poeng og 7500 kroner i bot fra NFF, var beskjeden fra Christopher klar:

– Da takket jeg for meg.

Laget som vant 3–2, tapte nemlig kampen fordi de hadde et par indisponible spillere til kampen. Selv om det bare handlet om ett eneste spark på ballen den dagen, måtte begge lag føre opp fullt lag.

Det er bagateller, mener Christopher.

– Når det er bevisst at det er vold og trusler. Når det er bevisst. Hvordan i alle dager kan ikke det trumfe alt annet av konsekvenser? Det må jo helt opp på toppen av prioriteringslisten til NFF?

TILHØRER FORTIDEN: Christopher Hall avbildet fra tiden som fotballdommer for NFF. Foto: Privat

– Hvor stor skulle straffen fra NFF vært i den situasjonen her, for at du kunne fortsatt som dommer?

– I hvert fall at laget ikke gikk fra kampen med seier, svarer han og fortsetter:

– Jeg mener at poengtrekk er veien videre. Saftige bøter og poengtrekk. Og frem til da så kommer disse spillerne til å fortsette.

– Jeg har ingenting imot klubbene. Det er ikke det som er poenget mitt. Poenget mitt er rollen til NFF når disse tingene først skjer, de er så å si fraværende.

Han mener en bot på 7500 kroner er peanøtter i klubbkassen.

– Disse bøtene bør ganges med ti. At et breddelag får som straff å spille noen hjemmekamper uten tilskuere, det gir ingen effekt.

Før møtet vårt har Christopher sagt at han mener dagens dommere står i en låst situasjon.

VG spør om han kan utdype.

– Man blir oppfordret av kretsen til å unngå å snakke med media. Så det er jo episoder som skjer rundt omkring som ikke kommer ut. Dommeren blir oppfordret til å ha en lojalitet overfor NFF, og det setter jo dem i en skvis.

Daglig leder i NFF Oslo, Tore Jarl Bråteng. Foto: NFF

VG har konfrontert NFF Oslo med kritikken til Christopher og spurt hvem som tipset politiet den høstkvelden.

– Jeg er nå på ferie og har ikke tilgang til detaljene i dette her og nå, men det kan ha vært dialog mellom kretsen og politiet i forkant som har medført at politiet valgte å være til stede. Vi i kretsen har løpende dialog med politiet gjennom sesongen, svarer daglig leder i NFF Oslo, Tore Jarl Bråteng.

– Hva mener NFF Oslo om sitatene fra en tidligere kretsdommer?

– Vi synes det er trist å høre at hans opplevelser med dommergjerningen har medført at han har gitt seg som dommer. Det er vårt klare mål at dommerne skal ha trygghet rundt sin viktige rolle i fotballfamilien.

– Vi har forståelse for at det er ulike syn på hva som er hensiktsmessige reaksjoner i form av sanksjoner og straff for uønsket atferd ved fotballkamper, svarer NFFs Bråteng på Christophers varsku rundt sanksjoner for trusler og vold.

Christopher hadde en ambisjon om å rykke opp i divisjonssystemet.

– Jeg har bedre ting å bruke fritiden på. Jeg kan trene på en annen måte.

– Når de som sitter på toppen ikke backer og støtter på en god nok måte, så måtte jeg ta et standpunkt og bare si takk for meg.

– Var det ergerlig å måtte gi seg?

– Jeg har jo savnet det. Jeg elsker det - og har drevet med fotball siden jeg var en liten gutt.

PS: VG har vært i kontakt med klubben som fikk bot, men de ønsker ikke kommentere saken.